Nynorsk

\n

\n

$\"\"$ \n

\n

$\"\"$

\nIvar Aasen konstruerte landsmålet på midten av 1800-tallet.

\n

\n

\n

Fra 1500-tallet fikk de skandinaviske språkene en form som dagens skandinaver ville ha kunnet forstå. Dette stadiet av norsk språk kalles nynorsk. Siden norrøn tid er kasussystemet sterkt svekket, selv om enkelte dialekter fremdeles har bevart skillet mellom nominativ og dativ. De personlige pronomen har også beholdt et todelt kasussystem som i skillet mellom du og deg.

\n

Den første systematiske granskninga av det nynorske språket ble utført av Ivar Aasen. På 1840-tallet reiste han rundt i landet og studerte dialektene. I 1848 publiserte han Det norske Folkesprogs Grammatik og i 1850 kom Ordbog over det norske Folkesprog. Dette arbeidet ble møtt med stor velvilje i samtiden, og han regnes nå som grunnleggeren av norsk språkvitenskap.^[9]

\n

I 1852 skapte Aasen målstrid da han uttrykte ønske om å lage en normalform av folkespråket til allmenn bruk. Noen skriftnormal fantes ennå ikke, og Aasen var derfor ikke klar for kamp og prøvde å avdramatisere saken. Den første skissa av en normal kom i 1853 med Prøver af Landsmaalet i Norge. Den første virkelig store striden oppstod høsten 1858 da journalisten og dikteren Åsmund Olavson Vinje startet opp ukebladet Dølen, den første periodiske publikasjon på det nye landsmålet.^[9] Aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av Norsk Grammatik i 1864 og Norsk Ordbog i 1873. Partiet Venstre tok opp målsaken, og i 1885 ble landsmålet sidestilt med det danske skriftspråket, eller vort almindelige Skrift- og Bogsprog som det het i stortingsvedtaket. Den første offisielle rettskrivningen kom i 1901, og i 1907 ble det innført obligatorisk eksamen i landsmålet ved examen artium.

EUROPA