1. MaKan deles i 3 hovedgrupper
1.1. Metafysisk betydning
1.2. Sosiologisk betydning
1.3. Konkret betydning
2. Nivå
2.1. Vi kan forske på fenomener i verden. Vitenskapsteori handler ikke om verden og fenomener, men hva vi gjør når vi lager kunnskap om verden og fenomen.
2.2. Hva gjør forskere?
2.2.1. Hva gjør forskere? Jo de representerer fenomener og 2) Inverterer
2.2.1.1. Man skal rett og slett konstruere kunnskap om fenomener og forholde sg til andres konstruksjon av kunnskap. (Undersøke, hevde, benekte, avvise, kritisere, vurdere påstander...etc)
2.2.1.1.1. Et veldig viktig spørsmål å stille seg ifølge Tone er: skal jeg tro på dette? å tro betyr å akseptere som sant
3. Forståelse av handlinger
4. forelesning 26 og Mening
5. Mange hypoteser: (Fredrik Stjernfelt, artikkel "Abduksjon, metode for finne den beste forklaringen) EKSEMPEL : Pose midt på kjøkkengulvet -> Lager mange hypoteser -> Velger den mest plausible -> og tester gjennom induksjon og deduksjon -> hvis kona står bak burde innholdet i posen avspeiler det kona pleier å kjøpe, da er det deduksjon. Hvis han velger å faktisk se hva som er i posen, er det induksjon. Han har da testet hypotesen, oppnådd gjennom abduksjon, ved hjelp av induksjon og deduksjon.
5.1. Tidligere forskning -> Observasjoner -> Observasjoner ->Undring, overaskelse -> Analytiske verktøy, teori -> Intervensjon
5.1.1. Hvis posen er full av ting kona ikke pleier å kjøpe. Må han gå tilbake til starten og forsøk med en ny abduksjon. Ny hypotese.
5.1.1.1. Han kommer på at han fikk en sms fra kona (induksjon - enkelttilfelle). Hun hadde planer om å handle i dag.
5.1.1.1.1. Går igjennom hypotesene igjen. Og vurderte igjen at kona er den mest plausible forklaringen. Tilslutt ringer han til kona (Induksjon) og spør henne. Hun har satt posen skjødesløs midt på gulvet.
6. Epistemologi. Det betyr kunnskapsteori. Episteme betyr kunnskap. Læren om kunnskap. hva er kunnskap?
6.1. Empirisme (Induksjon)
6.1.1. Kunnskap er totalt eller hovedsakelig. Basert på erfaring.
6.1.1.1. Læreren begår en induktiv slutning som hun ikke har dekning for. Partikulær slutning: Han er god i matte → han er sikkert god i sjakk og. Slutning fra kjent til ukjent egenskap.
6.1.1.1.1. Fra enkelttilfeller -> Generalisering
6.2. Rasjonalisme (Deduksjon)
6.2.1. De hevder at det er bevisstheten som lager kunnskap, og ikke sansene. Ifølge, Hollis er det en motsetning av den induktive måten å tenke på. Rasjonalister starter med generelle prinsipper → også utleder de hva som følger av disse generelle prinsippene for konkrete tilfeller. (partikulære tilfeller).
6.2.1.1. Rasjonalisme bruker i motsetning til empirister. de går langt utover sansene og erfaringene. Det betyr at en rasjonalist er helt uavhengig av empiriske data. Han kan sitte å tenke seg frem til hvordan verden er
6.2.1.1.1. Generalisering -> enkeltilfeller
6.3. Abduksjon (Ladyman)
6.4. hvor setter vi inn positivisme og konstruktivisme? Fay kap 2
6.5. Abduksjon er måten å tenke på der fantasi og kreativitet får best spillerom
6.6. Oppdagelsen av en planet skjedde på følgende måte. Banen til mars skal ikke gå slik? hva skyldes dette? de grublet frem en hypotese om at det ligger en stor planet rundt med sterk nok tyngdekraft til å påvirke planetene rundt. De tenkte abduktivt. Dette må da testes?
7. Kunnskapens kilder
7.1. Hvor kommer kunnskapen fra?
7.1.1. Historisk sett var det stort skille mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Det skjedde særlig når samfunnsvitenskapen var ny som vitenskap betraktet... og gjerne ville etablere seg som selvstendig vitenskapsform.
7.1.1.1. Aktør og kultur
7.1.1.1.1. Forholdet mellom individ og system. Er stort problemområde. Det er viktig fordi dette er ulike syn på aktør og kultur. Atomisme er aktør...holisme er brikke.
8. Å forholde seg til påstander
8.1. Forskere har en sannhetsforpliktelse. De fleste kriterier for vurdering av forskning har utspring i sannhets-forpliktelsen. Eks: saklighet, ærlighet, etterprøvbarhet, objektivitet
8.1.1. SANNHET
8.1.1.1. Sannhetsteorier
8.1.1.1.1. Korrenspondanseteorien
8.1.1.1.2. Koherensteorien
8.1.1.1.3. Instrumentalistisk teori
8.1.1.1.4. Sceffer, en amerikansk filosof har sagt følgende om sannhet: vi må skille mellom at en påstand er sann, og det at vi holder den for å være sann. Han mener sannheten er absolutt -> til sammenligning er det å holde noe for å være sant relativt.
8.1.1.2. Poper mener vi ikke har noen tilgang på sannhet. Det eneste vi kan vite at noe ikke er sant.
8.1.2. SANNHET ER EVIDENSBASERT
8.1.2.1. Innebærer en indirekte tilgang til sannhet; via evidens. Det indikerer altså sannhet men garanterer ikke.
8.1.2.1.1. Noen råtips om evidens.
8.1.2.1.2. Evidens har en funksjon - å støtte sannhetsgehalten i en hypotese. det er derfor vi har digre kvantitative data som skal vise oss ditt og datt.
9. Teoriladethet
9.1. Norwood R Hanson. Han skal alle kunne navnet på. det er han som har utforma ideen innenfor naturvitenskapelig forskning. Ideen heter hansons tese: All observasjon er teoriladet.
9.1.1. Hanson har utforma ideen innenfor naturvitenskapelig forskning. Ideen heter hansons tese: All observasjon er teoriladet.
9.1.1.1. Hansons tese: all observasjon er teoriladet. Forforståelsen preger alt. Det er problematisk mtp. At induksjon ikke har noe i forskning å gjøre. det blir jo litt induksjon...for har noe kjent som man trekker til noe ukjent. Hansons tese passer ikke med Poppers tanker om at induksjon ikke har noe i vitenskap å gjøre.
9.1.1.1.1. Empirismens grunn-teste er erfaring først → så teori. Hansons tese snur det på hodet. han sier teori først → så erfaring. Erfaringene du gjør er tungt betinget av teoretiske ballast man har med seg. forskning begynner med teori, ikke data...
9.1.2. Tesen gjelder primært for studenter og forskerer. Dette er jo vitenskapsteori.. Så teser retter seg mot disse.
9.1.2.1. Handler om hvordan det vi kan/vet/tror fra før virker inn på hvordan vi oppfatter ny kunnskap. Hva slags observasjoner og erfaringer vi gjør.
9.1.2.1.1. Tesen er en kritikk av empirismen. (Induksjon)
9.2. Forforståelse
9.2.1. Gadamer snakker om dette i Fay kap 7 Han er hermenuetisk. Spiral.
9.2.1.1. Forforståelse skaper subjektivt rammeverk. Fordi vi har en forforståelse har jeg og begrensninger.
9.2.1.1.1. Finnes opphetede debatter om forståelse.
9.3. Falsifisering
9.3.1. Poppers falsifiseringsteori
9.3.1.1. Svane-eksempel. Du kan ikke si at du har sett at alle svaner et hvite fordi du vet ikke det. Absolutt sannhet går ikke ifølge, Popper.
9.3.1.1.1. Sannhet er ikke demonstrerbart. Det eneste vi kan gjøre er å forsøke å falsifisere om og om igjen.
9.3.1.2. Teori om hvordan vitenskap utvikles og nærmer seg sannheten. Hva skiller vitenskap fra ikke-vitenskap. Vi må ta teorier som er falsifiserbare - teste de og se om de overlever eller ikke.
9.3.2. Freud vs Einstein (som prøvde å motbevise sine teorier). Det kan henge sammen med null-hypotese? Når noen har utviklet statistikk og metode har man kanskje tatt denne historien med i betraktning. Vi har fått mange klare regler i vitenskapsteori for å vite hva som er "rett". Hvordan foreta undersøkelser. Kuhn og Popper problematiserer "hvordan kan vi si noe om hva som er sant?"
9.3.2.1. "Skal jeg tro på dette?"
9.3.2.1.1. Null-hypotese kom før falsifisering tror jeg.
9.4. Pensum: Ladyman kap 2 & 4 og forforståelse står det om i kap 7 i Fay
9.5. Ulike filosofer har trukket ulike konklusjoner av teoriladethet. Hanson, Kuhn og Feyerabend konkluderte relativistisk: Teoriladetheten til observasjoner betyr at det ikke fins noen rasjonalistisk måte å formidle mellom forskjellige tolkninger på, siden alle personer er «fanget» i sin «referanseramme».[7] I Kuhns terminologi tilhører forskere forskjellige forskningstradisjoner (paradigmer), og deres oppfatninger er ikke bare uforenlige, men til en viss grad gjensidig uforståelige (inkommensurable). Popper konkluderte derimot realistisk: Objektiv vitenskapelig fremskritt er mulig til tross for teoriladetheten til observasjoner, fordi (og i den grad) forskere med ulike oppfatninger er kritiske til egne ideer og åpne for å sette seg inn i andres tolkninger. Han mente at man ved hjelp av en kritisk rasjonalisme kan bryte ut av sin egen referanseramme (jf. «myten om rammen»).[8] Lakatos inntok en mellomposisjon mellom Kuhn og Popper.[9].
10. Objektivitet
10.1. Kan vi skrive om null-hypotese her?
10.2. Nøytral, upartisk, saklig, mangesidig
10.2.1. Er et ideale å strekke seg etter.
10.2.2. Objektivitet og sannhet er to ulike egenskaper.
10.2.3. Objektivitet er en vitenskapelig verdi og en vitenskapelig form.
10.2.4. Vitenskap er en normstyrt virksomhet. metoder er normative fordi de forteller hvordan du bør gå frem for at resultatet skal ha størst mulig objektivitet og “sjanse for sannhet”
10.2.4.1. Alt dette er viktig fordi at de som leser skal ha tillit. vi skal ikke lure publikum. Derav kvalitetsvurdering og slutninger. Objektivitet i formen scaffer diskuterer det er helt forenelig med fantasi og kreativitet, lidenskap og kjærlighet til faget. Du kan være kreativ og lidenskapelig.
10.2.5. Schefler
10.2.5.1. Mener objektivitet er basert på forskningsresultatet.
10.2.5.1.1. Så hva vil det så si at et forskningsresultat er objektivt?
10.2.6. Tranøy
10.2.6.1. Mener objektivitet handler om forskeren. Hvilke krav ska vi sette til forskeren f.eks.
10.3. Dette henger sammen med falsifisering, sannhet og evidens. Vi har ønske om at forskningen vår skal være "sann", eller indikere at noe er sant. Det er fort gjort å ikke være objektiv fordi vi ønsker å finne ut at noe er sant eller ikke, og derfor ser vi det vi vil se. Eks. Freud.
10.3.1. Popper kritiserer Adler, Marx og Fredy for explantory power.
10.3.1.1. Adler mente at mindreverdighetskomplekser forklarer både hvorfor en person vil gå selvmord eller ikke.
10.3.2. Demarkasjon: Nøyaktig, hvor går skillet mellom at noe er vitenskapelig eller ikke?
10.3.2.1. Kriteriet kan være at teorien kan falsifiseres ifølge, Popper.
10.3.2.1.1. Det vil si at all evidens som blir god evidens for en teori ikke er en styrke...fordi den ikke kan falsifiseres.
11. Paradigme
11.1. Paradim wars
11.1.1. Mixed methods
11.1.1.1. Siden 70 tallet har det vært sterk forskjell i holdninger til kvantitativ og kvalitativ metode.
11.1.1.1.1. Striden gikk ut på at folk fra de ulike disiplinene ikke forsto hverandre, snakket ikke med hverandre, hadde ikke respekt for hverandre og mente at den andre disiplinen var "dum".
11.2. Handler om vitenskapssyn, innebærer en viss enighet innad i paradigmet, bygger på en kumulativ prosess. (er om paradigmer i historie og, Skinner)
11.3. Thomas S. Kuhn snakker om dette. Handler om vitenskaplige disipliner sin utvikling. Hvordan vit. Disipliner forvandler seg over tid.
11.3.1. Pre-paradigme periode. Mange mulige forklaringer på en ting.
11.3.1.1. Crucial experiment
11.3.1.1.1. Normal science
11.3.2. Kritikk
11.3.2.1. Popper kristisere Kuhn for at dette skaper strømlinjeformet forskning hvor ingen utfordrer Kuhn svarer Popper med at dette er en del av å bli det å bli og være en del av et felleskap
11.3.2.2. Magert Masterman kristiserer Kuhn (1962) for å bruke ordet paradigme på 21 ulike måter
11.3.2.2.1. Kuhn i 1970 skjerper ordbruken blir to hovedbetydningen Disiplinert matrix -> displing metrisse
11.4. Et paradigme = Mønster (eller modell)
11.4.1. Skal man f.eks sammenligne egen forskning gjør man det gjerne i det førende paradigmet.