1. Årsak
1.1. Bradford Hill- kriteriene for evaluering av kausalitet
1.1.1. 1: Assosiasjonens styrke
1.1.2. 2: Konsistens
1.1.3. 3: Spesifisitet
1.1.4. 4: Biologisk gradient
1.1.5. 5: Sammenheng i tid
1.1.6. 6: Biologisk sannsynlighet
1.1.7. 7: Koherens
1.1.8. 8: Eksperiment
1.1.9. 9: Analogi
1.2. Nødvendig og tilstrekkelig årsak
1.2.1. Nødvendig årsak: MÅ være til stede for at sykdommen skal oppstå
1.2.2. Tilstrekkelig årsak: Kan ALENE utløse sykdommen
1.3. Variasjons rolle
1.3.1. Variasjon mellom individer og grupper gir grunnlag for å identifisere risikofaktorer og årsakssammenhenger
1.4. Robert Kochs postulater
1.4.1. 1: Mikroorganismen må finnes i alle syke tilfeller
1.4.2. 2: Den må kunne isoleres og dyrkes i laboratoriet
1.4.3. 3: Den må fremkalle sykdom hos friske organismer
1.4.4. 4: Den må finnes igjen i de eksperimentelt infiserte organismer
1.4.5. Hvorfor er disse mindre relevant for KRONISKE sykdommer?
1.4.5.1. Kroniske sykdommer ofte flere årsaker
1.5. Sammensatt årsak
1.5.1. Flere faktorer som sammen bidrar til utvikling av sykdom, f.eks. røyking og yrkeseksponering for asbest ved lungekreft
1.6. Koherens i kausalitet
1.6.1. At en årsakssammenheng passer med eksisterende kunnskap og vitenskapelige fakta
1.7. Tidsrekkefølge i kausalitet
1.7.1. Eksponeringen må komme før sykdommen for å kunne betraktes som en årsak
1.8. Sterk og svak assosiasjon
1.8.1. Sterk assosiasjon har større sannsynlighet for å reflektere en sann årsak enn en svak assosiasjon.
1.9. Spesifisitet som et kriterium
1.9.1. En eksponering forårsaker én spesifikk sykdom. Dette kriteriet oppfylles sjelden ved multifaktorielle sykdommer
2. Diagnostiske tester
2.1. Sensitivitet
2.1.1. Andelen syke personer som korrekt indentifiseres som syke av testen (sanne positive / totalt syke)
2.2. Spesifisitet
2.2.1. Andele friske personer som korrekt identifiseres som friske av testen (Sanne negative / totalt friske)
2.3. Positiv prediktiv verdi (PPV)
2.3.1. Sannsynligheten for at person med en positiv test faktisk har sykdommen (sanne positive / antall positive tester)
2.4. Negativ prediktiv verdi (NPV)
2.4.1. Sannsynligheten for at en person med en negativ test faktisk er frisk (sanne negative / alle negative tester)
2.5. Hvordan påvirker prevalensen av en sykdom prediktive verdier?
2.5.1. Høy prevalens øker positiv prediktiv verdi, mens lav prevalens øker negativ prediktiv verdi
2.6. Testens validitet
2.6.1. I hvilken grad testen korrekt identifiserer syke og friske, målt ved sensitivitet og spesifisitet
2.7. Gullstandardaen i diagnostikk
2.7.1. En test eller metode som regnes som den mest nøyaktige for å bekrefte en diagnose
2.8. Grenseverdi
2.8.1. En verdi som skiller mellom positive og negative testresultater
2.8.2. Hvordan påvirker lavere grenseverdi sensitivitet og spesifisitet?
2.8.2.1. Lavere grenseverdi øker sensitiviteten (flere syke fanges opp), men reduserer spesifisiteten (flere falske positive)
2.9. Sannsynlighetsratio - LR
2.9.1. Forholdet mellom sannsynligheten for et testresultat blant syke og friske
2.9.1.1. Positiv LR = Sensitivitet / (1 - spesifisitet)
2.9.1.2. Negativ LR = (1 - sensitivitet) / Spesifisitet
3. Helse og sosial status
3.1. Tre hovedårsaker til død i industrialiserte samfunn
3.1.1. Kreft
3.1.2. Kardiovaskulær sykdom
3.1.3. Vold
3.2. Utdanningsnivå - levealder
3.2.1. De med lengst utdanning lever i gjennomsnitt 5-6 år lenger enn de med kortere utdanning
3.3. Levealder variasjon mellom bydeler i Oslo
3.3.1. Årsak: Sosioøkonomiske forskjeller, inntekt, utdanning og levekår
3.4. Faktor for å redusere sosiale helseforskjeller
3.4.1. Redusere fattigdom
3.4.2. Øke tilgangen til helsetjenester for lavere sosiale grupper
3.5. Endring i epidemiologien - 150 år
3.5.1. Redusert spedbarnsdødelighet
3.5.2. Bedre hygiene
3.5.3. Redusert dødelighet fra infeksjoner
3.5.4. Økt forekomst av livsstilssykdommer
3.6. Barker-hypotesen
3.6.1. Hypotesen om at dårlig ernæring og levekår i fosterlivet og tidlig barndom kan øke risikoen for sykdom senere i livet
3.7. Sykdom assosiert med høy velstand
3.7.1. Brystkreft
3.7.2. Prostatakreft
3.7.3. Eggstokkreft
3.7.4. Nyresykdom
3.7.5. Galleblæresykdom
3.8. Sosiale ulikheter påvirkning på tilgang til helsetjenester
3.8.1. Lav inntekt og lav utdanning: ofte mindre tilgang til spesialiserte helsetjenester og forebyggende tiltak
3.9. Overrepresentert i lavere SES i Norge
3.9.1. KOLS
3.9.2. Hjerneslag
3.9.3. Revmatisk feber
4. Infeksjonssykdommer
4.1. Flokkimmunitet
4.1.1. Når en tilstrekkelig andel av befolkningen er immun mot en sykdom, slik at spredning begrenses
4.2. Inkubasjonstid og latensperiode
4.2.1. Inkubasjonstid er tiden fra smitte til symptomer oppstår
4.2.2. Latensperiode er tiden fra smitte til personen blir smittførende
4.3. Kritisk populasjonsstørrelse
4.3.1. Minimun antall individer som kreves for å opprettholde smittespredning
4.4. Viktigste globale infeksjonssykdommene
4.4.1. Tuberkulose
4.4.2. Malaria
4.4.3. HIV
4.4.4. Multiresistente bakterier
4.5. Epidemisk terskel
4.5.1. Minimum antall mottagelige individer som trengs for at en epidemi skal oppstå
4.6. Direkte og indirekte smitte
4.6.1. Direkte smitte: skjer ved kontakt mellom individer
4.6.2. Inidrekte smitte: skjer via mellomledd som vektorer eller kontaminerte overflater
5. Sykdomsforebygging og intervensjoner
5.1. Primærforebygging
5.1.1. Tiltak som forhindrer at sykdom oppstår, som vaksinasjon og helsefremmende aktiviteter
5.2. Sekundærforebygging
5.2.1. Tiltak for å oppdage sykdom tidlig og forhindre progresjon, som screening og regelmessige helsesjekker
5.3. Tertiærforebygging
5.3.1. Tiltak for å redusere komplikasjoner og forbedre livskvaliteten hos personer med kronisk sykdom
5.4. Universelle intervensjoner
5.4.1. Tiltak rettet mot hele befolkningen, uavhengig av risiko, som røykelover eller helseinformasjonskampanjer
5.5. Målrettede intervensjoner
5.5.1. Tiltak rettet mot spesifikke grupper med høy risiko, som helseoppfølging for diabetikere
5.6. Kostnadseffektivitet
5.6.1. Forholdet mellom kostnaden av en intervensjon og dens helsegevinst, ofte uttrykt som kostnad per kvalitetsjustert leveår (QALY)
5.7. Individrettete og samfunnsrettede intervensjoner
5.7.1. Individrettete: fokuserer på personlige helsevalg
5.7.2. Samfunnsrettede: endrer miljø- eller samfunnsforhold for å fremme helse
5.8. Hvordan kan helsefremmende arbeid redusere sosiale forskjeller?
5.8.1. Ved å tilby likeverdige ressurser og tiltak, som gratis screening eller helseinformasjon, til alle sosiale grupper
5.9. Vaksinasjonsprogrammets rolle i forebygging
5.9.1. Beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer gjennom oppnåelse av flokkimmunitet
6. Begreper med definisjoner
6.1. Insidens
6.1.1. antall nye tilfeller av en sykdom i en populasjon i løpet av en spesifikk tidsperiode
6.2. Insidensrate
6.2.1. Antall nye tilfeller per person-tid i risikogruppen
6.3. Prevalens
6.3.1. Andelen av populasjonen som har en bestemt sykdom på et gitt tidspunkt
6.4. Mortalitet
6.4.1. Antall dødsfall i en populasjon over en bestemt tidsperiode
6.5. Letalitet
6.5.1. Andelen av de som har en sykdom som dør av den
6.6. Mortalitetsrate
6.6.1. Antall dødsfall per person-tid i en spesifisert populasjon
6.7. All-cause mortality
6.7.1. Samlet dødelighet fra alle årsaker i en populasjon
6.8. Sensitivitet
6.8.1. Andelen syke personer som korrekt identifiseres som syke av testen (sanne positive / total syke)
6.9. Spesifisitet
6.9.1. Andelen friske personer som korrekt identifiseres som friske av testen (sanne negative / total friske)
6.10. Positiv prediktiv verdi (PPV)
6.10.1. Sannsynligheten for at en person med en positiv test faktisk har sykdommen
6.11. Negativ prediktiv verdi (NPV)
6.11.1. Sannsynligheten for at person med en negativ test er frisk
6.12. Prevalensens effekt på PPV og NPV
6.12.1. Høy prevalens -> Øker PPV
6.12.2. Lav prevalens -> Øker NPV
6.13. Randomisering
6.13.1. Prosessen med å tildele deltakere tilfeldig til grupper for å redusere bias og sikre sammenlignbare grupper
6.14. RCT (Randomisert kontrollert forsøk)
6.14.1. En studie der deltakerne tilfeldig fordeles til behandlingsgrupper for å evaluere effekten av en intervensjon
6.15. Kohortstudie
6.15.1. En observasjonsstudie som følger en definert gruppe over tid for å studere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
6.16. Kasus-kontrollstudie
6.16.1. En studie som sammenligner personer med en sykdom (kasus) med personer uten sykdommen (kontroller) for å identifisere risikofaktorer
6.17. Tverrsnittsstudie
6.17.1. En studie som undersøker eksponering og sykdom på ett gitt tidspunkt
6.18. Overkrysningsstudie
6.18.1. En studie der deltakerne mottar ulike behandlinger i en sekvensiell rekkefølge, og fungerer som sine egne kontroller
6.19. Effektmål
6.19.1. Måleenheter som brukes for å evaluere studieresultater, som relativ risiko, odds ratio og insidensratiosammenligning
6.20. Systematisk feil (Bias)
6.20.1. En skjevhet som systematisk påvirker resultatene, f.eks. seleksjonsbias eller informasjonsbias
6.21. Tilfeldig feil
6.21.1. Feil som skyldes tilfdldig variasjoner i data og påvirker presisjonen
6.22. Konfundering
6.22.1. En situasjon der en tredje variabel påvirker både eksponering og utfall, og gir en falsk assosiasjon
6.23. Seleksjonsbias
6.23.1. feil som oppstår når deltakerne i en studie ikke er representativt valgt
6.24. Informasjonsbias
6.24.1. Feil som skyldes unøyaktigheter i måten informasjon samles inn eller klassifiseres på
6.25. Misklassifisering
6.25.1. Feilaktig klassifisering av eksponering eller utfall, som kan være differensiell eller ikke-differensiell
6.26. Gini-koeffisient
6.26.1. Et mål på økonomisk ulikhet, der 0 representerer perfekt likhet og 1 maksimal ulikhet
6.27. Wilkinsons teori
6.27.1. Teori om at større sosial ulikhet fører til dårligere helse på grunn av psykologisk stress og svekkende sosiale relasjoner
6.28. Sosial gradient i helse
6.28.1. Sammenhengen mellom sosial status og helse, der personer med høyere status generelt har bedre helse
6.29. Nødvendig årsak
6.29.1. En årsak som MÅ være til stede for at sykdommen skal oppstå
6.30. Tilstrekkelig årsak
6.30.1. En årsak som alene kan utløse sykdom
6.31. Kontrafaktisk årsak
6.31.1. En årsak som bare gir effekt når den opptrer sammen med en annen årsak
6.32. Primærforebygging
6.32.1. Tiltak for å forhindre sykdom før den oppstår, som vaksinasjon
6.33. Sekundærforebygging
6.33.1. Tiltak for tidlig oppdagelse og behandling av sykdom
6.34. Tertiærforebygging
6.34.1. Tiltak for å redusere komplikasjoner hos personer med sykdom
6.35. Populasjonsstrategi
6.35.1. Tiltak som retter seg mot hele befolkningen for å redusere sykdomsrisiko
6.36. Høyrisikostrategi
6.36.1. Tiltak rettet mot individer med høy risiko for sykdom
6.37. Odds ratio (OR)
6.37.1. Forholdet mellom oddsene for eksponering blant syke og oddsene for eksponering blant friske. brukes ofte i kasus-kontrollstudier
6.38. Relativ risiko (RR)
6.38.1. Forholdet mellom risikoen for sykdom blant eksponerte og risikoen blant ikke-eksponerte. Brukes ofte i kohortstudier.
6.39. Absolutt risikoreduksjon (ARR)
6.39.1. Forskjellen i risiko for sykdom mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen.
6.40. Number Needed to Treat (NNT)
6.40.1. Antall pasienter som må behandles for å forhindre ett tilfelle av sykdom. Beregnes som 1/ARR
6.41. Relativ insidensrate
6.41.1. Forholdet mellom insidensratene i to grupper, ofte brukt i kohortstudier
7. EKSAMEN HØST 2022
7.1. Definisjoner
7.1.1. Hva er insidens?
7.1.1.1. Antall nye tilfeller av en sykdom i løpet av en spesifikk tidsperiode.
7.1.2. Hva er prevalens?
7.1.2.1. Andelen av populasjonen som har en bestemt sykdom på et gitt tidspunkt
7.1.3. Hva er mortalitet?
7.1.3.1. Antall dødsfall i en populasjon over en spesifikk tidsperiode
7.1.4. Hva er letalitet?
7.1.4.1. Andelen av de som har en sykdom som dør av den
7.1.5. Hva er "all cause mortality"?
7.1.5.1. Samlet dødelighet fra alle årsaker i en populasjon
7.2. Diagnostiske tester
7.2.1. Hva er sensitivitet?
7.2.1.1. Andelen syke personer som korrekt identifiseres som syke av testen (sanne positive / totalt syke)
7.2.2. Hva er spesifisitet?
7.2.2.1. Andelen friske personer som korrekt identifiseres som friske av testen (sanne negative / totalt friske)
7.2.3. Hva er positiv prediktiv verdi (PPV)?
7.2.3.1. Sannsynligheten for at en person med en positiv test faktisk har sykdommen
7.2.4. Hva er negativ prediktiv verdi (NPV)?
7.2.4.1. Sannsynligheten for at en person med en negativ test faktisk er frisk
7.2.5. Hvordan påvirker prevalens PPV og NPV?
7.2.5.1. Høy prevalens øker PPV, lav prevalens øker NPV
7.3. Statistiske begreper
7.3.1. Hva er en p-verdi?
7.3.1.1. Sannsynligheten for å observere en forskjell gitt att nulhypotesen er sann
7.3.2. Hva er etiologisk andel?
7.3.2.1. Andelen av en sykdom i en populasjon som kan tilskrives en spesifikk eksponerinf
7.4. Effektmål
7.4.1. Hva er relativ risiko (RR)?
7.4.1.1. Forholdet mellom risikoen for sykdom blant eksponerte og risikoen blant ikke-eksponerte.
7.4.2. Hva er odds ratio (OR)?
7.4.2.1. Forholdet mellom oddsene for eksponering blant syke og oddsene for eksponering blant friske. Brukes ofte i kasus-kontrollstudier.
7.4.3. Hva er absolutt risikoreduksjon (ARR)?
7.4.3.1. Forskjellen i risiko mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen
7.4.4. Hva er Number Needed to Treat (NNT)?
7.4.4.1. Antall pasienter som må behandles for å forhindre ett tilfelle av sykdom (NNT = 1/ARR)
7.5. Studiedesign
7.6. Sosial ulikhet og helse
7.7. Forebygging
8. Samfunn og helse; epidemiologi - måling av helse
8.1. Epidemiologi
8.1.1. Studiet av sykdomsforekomst og helseutfall i populasjoner
8.2. påvirkende faktorer til sykdom
8.2.1. Genetikk
8.2.2. Atferd
8.2.3. miljø
8.2.4. sosioøkonomiske forhold
8.3. Måleindikatorer - helsetilstand
8.3.1. Prevalens
8.3.2. Insidens
8.3.3. Mortalitet
8.3.4. Livskvalitet
8.4. Folkehelsearbeid
8.4.1. Formål: Fremme helse og trivsel, forebygge sykdom, og redusere helseforskjeller i samfunnet
8.5. Sosial ulikhet
8.5.1. Sosioøkonomiske forskjeller kan føre til ulik tilgang på helsetjenester, ulike levekår og forskjellig sykdomsbyrde
9. Vitalstatistikk og registerepidemiologi, studiedesign, effektmål
9.1. Vitalstatistikk
9.1.1. Offisiell statistikk basert på rutinemessig innsamlede data om fødsler, dødsfall, ekteskap, skilsmisser og bosted
9.2. Insidensrate
9.2.1. Antall NYE sykdomstilfeller per person-tid i risikogruppen
9.3. Kohort
9.3.1. En definert gruppe mennesker som følges over tid for å studere helseutfall
9.4. Type data - registerepidemiologi
9.4.1. Data fra helseregistre
9.4.1.1. Dødsårsaksregisteret
9.4.1.2. Medisinsk fødselsregister
9.4.1.3. Kreftregisteret
9.5. Prevalens
9.5.1. Antall personer med en sykdom på et gitt tidspunkt i en populasjon
9.6. Kasus-kontrollstudie
9.6.1. Formål: Sammenligne eksponering mellom personer (kasus) og uten (kontroller) en sykdom for å finne mulige årsaker
9.6.2. Seleksjonsbias: Kontrollgrupper er kanskje ikke representativ for populasjonen kasusene kommer fra
9.7. Mortalitet
9.7.1. Insidensen av død i en populasjon over en spesifikk tidsperiode
9.8. "All cause mortality"
9.8.1. Samlet dødelighet fra alle årsaker i en populasjon
9.9. Eksponeringsvariabel
9.9.1. En faktor som kan påvirke sannsynligheten for å utvikle en sykdom
9.9.1.1. F.eks. røyking, kosthold
10. Kasus-kontroll studier, kohort, tverrsnittstudier
10.1. Kohortstudie
10.1.1. Studie som følger en gruppe individer over tid for å undersøke hvordan eksponering påvirker sykdomsrisiko
10.1.2. Fordel: Kan estimere insidensrater og brukes til å studere kausale sammenhenger
10.2. Kasus-kontrollstudie
10.2.1. Formål med match av kasus og kontroll: Redusere påvirkningen av konfunderende variabler som kan skjevfordele resultatene
10.3. Tverrsnittsstudie
10.3.1. Studie som undersøker eksponering og sykdom på et gitt tidspunkt i en populasjon
10.3.2. Ulempe: Kan ikke etablere kausalitet, kun assosiasjoner
10.4. Recall Bias
10.4.1. Type systematisk feil som oppstår når deltakernes minner om eksponering påvirkes av sykdomsstatus
10.5. Seleksjonsbias
10.5.1. Feil som oppstår når utvalget av deltakere ikke er representativt for populasjonen som studeres
10.6. Odds Ratio (OR)
10.6.1. Måleenhet som sammenligner oddsene for eksponering blant syke med oddsene for eksponering blant friske
10.7. Insidens og prevalens
10.7.1. Insidente tilfeller er NYE sykdomstilfeller
10.7.2. Prevalente tilfeller er alle EKSISTERENDE sykdomstilfeller
11. Forsøk og eksperimenter
11.1. RCT (Randomisert Kontrollert Test)
11.1.1. Studie der deltakerne tilfeldig fordeles til en intervensjonsgruppe eller kontrollgruppe for å undersøke effekten av en behandling
11.1.2. Fordel med randomisering: Sikrer at gruppene er sammenlignbare og reduserer risikoen for bias
11.1.3. Parallelle grupper: Deltakerne for kun én behandling
11.1.4. Overkrysningsstudier: Deltakerne bytter mellom behandlinger og fungerer som sine egne kontroller
11.1.5. "Hard endpoint"
11.1.5.1. Et definitivt mål for effekt, som sykdomsforekomst eller død, i motsetning til mykere mål som livskvalitet
11.1.6. Hvorfor er RCT spesielt nyttig i evaluering av kausalitet?
11.1.6.1. Fordi randomisering nøytraliserer effekten av andre variabler enn den undersøkte intervensjonen
11.2. Faktorstudie
11.2.1. Studie som undersøker effekten av minst to behandlinger i ulike kombinasjoner
11.3. CONSORT-retningslinjer
11.3.1. Gi standarder for hvordan man skal rapportere RCT-er for å sikre transparens og kvalitet
11.4. Bias
11.4.1. Systematiske feil som kan skjevfordele resultatene
11.4.2. Oppstår ofte på grunn av seleksjon eller informasjonsskjevhet
11.5. Klaseallokering i studiedesing
11.5.1. Når hele grupper (klaser) randomiseres til forskjellige intervensjoner, i stedet for enkeltindivider
12. Forsøk og eksperimenter, feilkilder og konfundering
12.1. Systematiske feil
12.1.1. En feil som systematisk avviker fra sannheten i én bestemt retning, ofte kalt bias
12.2. Tilfeldige feil
12.2.1. Feil som varierer tilfeldig og ikke har en systematisk retning, men påvirker presisjonen
12.3. Informasjonsbias
12.3.1. Feil som skyldes systematiske forskjeller i innhentet informasjon. som "recall bias"
12.4. Seleksjonsbias
12.4.1. Feil som oppstår når deltakerne i en studie ikke er representativt valgt, noe som påvirke resultatene
12.5. Konfunderende variabel
12.5.1. En tredje variabel som skaper eller skjuler en assosiasjon mellom eksponering eller utfall
12.6. Differensiell og ikke-differensiell misklassifisering
12.6.1. Differensiell: Feilen avhenger av eksponering eller utfall
12.6.2. Ikke-differensiell: Feilen er uavhengig av eksponering eller utfall
12.7. Publikasjonsbias
12.7.1. Når studier med positive funn har større sannsynlighet for å bli publisert enn studier med negative funn
12.8. Kolliderende variabel
12.8.1. En variabel som er en felles konsekvens av både eksponering og utfall, som kan forvrenge assosiasjoner
12.9. Validitet i en måling
12.9.1. I hvilken grad målingen reflekterer det man ønsker å måle uten systematisk feil
12.10. Hvordan kontrollere for konfundering i studiedesing?
12.10.1. Ved bruk av randomisering, matching eller statistiske metoder som regresjonsanalyser
12.11. Hvordan kan man kontrollere for alder som en konfunderende variabel?
12.11.1. Ved aldersstandardisering eller inkludering i statistiske analyser som regresjonsmodeller
13. Repetisjon
13.1. Hva er de tre hovedtypene epidemiologiske studier?
13.1.1. 1. Observasjonsstudier (F.eks. kohort- og kasus-kontrollstudier)
13.1.2. 2: Tverrsnittsstudier
13.1.3. 3. Eksperimentelle studier (F.eks. RCT)
13.2. Hva er forskjellen mellom kausalitet og korrelasjon?
13.2.1. Kausalitet innebærer at en faktor direkte forårsaker en effekt
13.2.2. Korrelasjon er en statistisk sammenheng som ikke nødvendigvis er kausal
13.3. Hvilke indikatorer brukes for å måle helsetilstand i en befolkning?
13.3.1. Insidens, prevalens, mortalitet, spedbarnsdødelighet og forventet levealder
13.4. Hvordan kan sosial ulikhet påvirke helsetilstanden i en befolkning?
13.4.1. Lavere SES er ofte assosiert med høyere sykdomsrisiko og kortere forventet levealder på grunn av dårligere levekår og begrenset tilgang til helsetjenester
13.5. Hva er fordelene og ulempene med RCT-er?
13.5.1. Fordeler: Randomisering reduserer bias, gir sterk evidens for kausalitet
13.5.2. Ulemper: Kostbart, tidkrevende, og kan ha lav generaliserbarhet
13.6. Hva er sensitivitet og spesifisitet, og hvorfor er de viktige?
13.6.1. Sensitivitet: Hvor godt en test fanger opp de syke
13.6.2. Spesifisitet: Hvor godt en test ekskluderer de friske
13.6.3. Viktige: Vurdere testens validitet
13.7. Hva er kritiske faktorer for å kontrollere infeksjonssykdommer i en populasjon?
13.7.1. Flokkimmunitet, vaksinasjonsprogram, hygienetiltak og overvåkning av smitteveier
13.8. Hvordan evalueres kausalitet i epidemiologi?
13.8.1. Ved bruk av Bradford Hill-kriteriene, som inkluderer tidsrekkefølge, assosiasjonens styrke og biologisk sannsynlighet
13.9. Hva er viktig i planlegging av helsetjenester basert på epidemiologiske data?
13.9.1. Forstå sykdomsforekomst, risikofaktorer, sosiale ulikheter og befolkningen demografiske sammensetning
13.10. Hva er forskjellen mellom universelle og målrettede intervensjoner?
13.10.1. Universelle: Rettet mot hele befolkningen (f.eks. røykelov)
13.10.2. Målrettede: Rettet mot høy-risiko grupper (f.eks. helsekontroller for diabetikere)
14. EKSAMEN HØST 2023
14.1. Definisjoner
14.1.1. Hva er insidens?
14.1.1.1. Antall NYE tilfeller per person-tid i risikogruppen
14.1.2. Hva er insidensrate?
14.1.2.1. Antall nye tilfeller per person-tid i risikogruppen
14.1.3. Hva er prevalens?
14.1.3.1. Andelen av populasjonen som har en bestemt sykdom på et gitt tidspunkt
14.1.4. Hva er sensitivitet?
14.1.4.1. Andelen syke personer som korrekt identifiseres som syke av testen (sanne positive / total syke)
14.1.5. Hva er spesifisitet?
14.1.5.1. Andelen friske personer som korrekt identifiseres som friske av testen (sanne negative / total friske)
14.2. Diagnostiske tester
14.2.1. Hvordan beregnes positiv prediktiv verdi (PPV)?
14.2.1.1. Sanne positive / Antall positive tester
14.2.2. Hvordan beregnes negativ prediktiv verdi (NPV)?
14.2.2.1. Sanne negative / Antall negative tester
14.2.3. Hvordan påvirker prevalens PPV og NPV?
14.2.3.1. Høy prevalens øker PPV, mens lav prevalens øker NPV
14.2.4. Hvorfor er sensitivitet og spesifisitet viktig i screeningprogrammer?
14.2.4.1. De avgjør testens evne til å korrekt identifisere syke og friske
14.3. Infeksjonsepidemiologi
14.3.1. Hvilke 5 spørsmål bør stilles under en epidemi?
14.3.1.1. 1. HVA er sykdommen?
14.3.1.2. 2. HVEM er berørt?
14.3.1.3. 3. HVOR oppsto den?
14.3.1.4. 4. NÅR oppsto den?
14.3.1.5. 5. HVORFOR oppsto den?
14.4. Screeningprogrammer
14.4.1. Nevn tre tilstander der screeningprogrammer brukes.
14.4.1.1. 1. Livmorhalskreft
14.4.1.2. 2. Brystkreft
14.4.1.3. 3. Tykktarmskreft
14.4.2. Hva er en positiv konsekvens av screening?
14.4.2.1. Tidlig oppdagelse av sykdom og mulighet for tidlig behandling
14.4.3. Hva er en negativ konsekvens av screening?
14.4.3.1. Risiko for overdiagnostikk og unødvendig behandling
14.5. Studiedesign
14.5.1. Hva er hensikten med randomisering i RCT-er?
14.5.1.1. Å redusere bias og sikre sammenlignbare grupper
14.5.2. Hva er en kohortstudie?
14.5.2.1. En studie som følger en gruppe mennesker over tid for å undersøke sammenhengen mellom eksponering og sykdom
14.5.3. Hva er en overkrysningsstudie?
14.5.3.1. En studie der deltakerne bytter mellom behandlinger og fungerer som sine egne kontroller
14.6. Sosial ulikhet og helse
14.6.1. Hva er Gini-koeffisienten?
14.6.1.1. Et mål på økonomisk ulikhet, der 0 betyr perfekt likhet og 1 maksimal ulikhet
14.6.2. Hvordan kan sosioøkonomisk status påvirke helse?
14.6.2.1. Lavere status er assosiert med høyere sykdomsrisiko og kortere levealder
14.7. Feilkilder og bias
14.7.1. Hva er seleksjonsbias?
14.7.1.1. Feil som oppstår når deltakerne i en studie ikke er representativt valgt
14.7.2. Hva er informasjonsbias?
14.7.2.1. Feil som skyldes systematiske forskjeller i måten informasjon samles inn
14.7.3. Hva er forskjellen mellom systematiske og tilgeldige feil?
14.7.3.1. Systematiske feil skaper skjevhet i resultatene, mens tilfeldige feil påvirker presisjonen
14.8. Årsakssammenhenger
14.8.1. Hva er en nødvendig årsak?
14.8.1.1. En årsak som må være tilstede for at sykdommen skal oppstå
14.8.2. Hva er en tilstrekkelig årsak?
14.8.2.1. En årsak som alene kan utløse sykdom
14.8.3. Hva er en kontrafasisk årsak?
14.8.3.1. En årsak som bare gir effekt dersom den opptrer sammen med en annen årsak
14.8.4. Hva er Number Needed to Treat (NNT)?
14.8.4.1. Antall pasienter som må behandles for å forhindre ett sykdomstilfelle, beregnes som 1/ARR (absolutt risikoreduksjon)
15. EKSAMEN UTSATT HØST 2022
15.1. Definisjoner
15.1.1. Hva er insidens?
15.1.1.1. Antall nye tilfeller av en sykdom i en populasjon i løpet av en spesifikk tidsperiode.
15.1.2. Hva er prevalens?
15.1.2.1. Andelen av populasjonen som har en bestemt sykdom på et gitt tidspunkt.
15.1.3. Hva er mortalitet?
15.1.3.1. Antall dødsfall i en populasjon over en spesifikk tidsperiode.
15.1.4. Hva er letalitet?
15.1.4.1. Andelen av de som har en sykdom som dør av den.
15.1.5. Hva er mortalitetsrate?
15.1.5.1. Antall dødsfall per person-tid i en spesifisert populasjon.
15.1.6. Hva er "all cause mortality"?
15.1.6.1. Samlet dødelighet fra alle årsaker i en populasjon.
15.2. Statistiske begreper
15.2.1. Hva er en p-verdi?
15.2.1.1. Sannsynligheten for å observere en forskjell i et datasett gitt at nullhypotesen er sann.
15.2.2. Hva er en etiologisk andel?
15.2.2.1. Andelen av sykdom i en populasjon som kan tilskrives en spesifikk eksponering.
15.3. Effektmål
15.3.1. Hva er relativ risiko (RR)?
15.3.1.1. Forholdet mellom risikoen for sykdom blant eksponerte og risikoen blant ikke-eksponerte.
15.3.2. Hva er odds ratio (OR)?
15.3.2.1. Forholdet mellom oddsene for eksponering blant syke og oddsene for eksponering blant friske. Brukes ofte i kasus-kontrollstudier.
15.3.3. Hva er absolutt risikoreduksjon (ARR)?
15.3.3.1. Forskjellen i risiko mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen.
15.3.4. Hva er Number Needed to Treat (NNT)?
15.3.4.1. Antall pasienter som må behandles for å forhindre ett tilfelle av sykdom. Beregnes som 1/ARR
15.4. Studiedesign
15.4.1. Hva er et randomisert kontrollert forsøk (RCT)?
15.4.1.1. En studie der deltakerne fordeles tilfeldig til grupper for å undersøke effekten av en intervensjon
15.4.2. Hva er en kohortstudie?
15.4.2.1. En studie som følger en gruppe over tid for å studere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
15.4.3. Hva er en overkrysningsstudie?
15.4.3.1. En studie der deltakerne mottar ulike behandlinger i en sekvensiell rekkefølge og fungerer som sine egne kontroller.
15.4.4. Hva er forskjellen mellom differensiell og ikke-differensiell misklassifisering?
15.4.4.1. Differensiell: Feilen avhenger av eksponering eller utfall
15.4.4.2. Ikke-differensiell: Feilen er uavhengig av eksponering eller utfall
15.5. Feilkilder og bias
15.5.1. Hva er systematisk feil (bias)?
15.5.1.1. En skjevhet som systematisk påvirker resultatene, som seleksjonsbias og informasjonsbias.
15.5.2. Hva er tilfeldige feil?
15.5.2.1. Feil som skyldes tilfeldige variasjoner i data og påvirker presisjonen.
15.5.3. Hva er seleksjonsbias?
15.5.3.1. Feil som oppstår når deltakerne i en studie ikke er representativt valgt.
15.5.4. Hva er informasjonsbias?
15.5.4.1. Feil som skyldes systematiske forskjeller i hvordan informasjon samles inn eller klassifiseres.
15.6. Sosial ulikhet og helse
15.6.1. Hva er Gini-koeffisienten?
15.6.1.1. Et mål på økonomisk ulikhet, der 0 betyr perfekt likhet og 1 maksimal ulikhet
15.6.2. Hvordan har epidemiologien endret seg de siste 150 årene?
15.6.2.1. Overgang fra infeksjonssykdommer som hovedårsak til sykdom og død
15.7. Forebygging
15.7.1. Hva er primærforebygging?
15.7.1.1. Tiltak for å forhindre sykdom før den oppstår, som vaksinasjon
15.7.2. Hva er sekundærforebygging?
15.7.2.1. Tiltak for tidlig oppdagelse og behandling av sykdom, som screening.
15.7.3. Hva er tertiærforebygging?
15.7.3.1. Tiltak for å redusere komplikasjoner og forbedre livskvalitet hos personer med kronisk sykdom