1. Statistisk Presentasjon
2. Kart
2.1. Første kartene var skrevet på leirtavler for 4000-5000 år siden.
2.2. Målestokk på et kart vil si forholdet mellom avstanden på kartet og virkeligheten. Dersom 1cm på kartet tilsvarer 10 000 m i virkeligheten, har kartet en målestokk på 1 : 10 000.
2.3. Kart Sortert Utifra Målestokk
2.3.1. Geografiske Kart, målestokk mindre enn 1 : 250 000. De gir god oversikt over større områder slik som land og verdensdeler.
2.3.2. Topografiske Kart, målestokken ligger mellom 1 : 25 000 og 1 : 250 000. Slike kart gir god oversikt over mindre geografiske områder som terrengformer vassdrag og vegetasjon.
2.3.2.1. Statens kartverk har utgitt en rekke med topografiske kart som dekker hele Norge. De har målestokk 1 : 50 000 og ekvidistanse 20m. Det er totalt 727 kartblad som dekker hele landet.
2.3.2.2. Økonomiske kart har målestokk 1 : 10 000 og er topografiske. De gir detaljert informasjon om hus, veier, gater og eiendomsgrenser.
2.3.2.3. Tematiske kart viser spesielle fenomener eller emneområder. De er som regel tegnet inn på topografiske kartgrunnlag. De kan vise vegetasjon, klima eller bosetting.
2.4. Høydekurver viser høydeforskjeller i landskapet. Kurvene er trukket igjennom punkter med lik høyde over havet.
2.4.1. Ekvidistanse er hvor mye høyden stiger/synker mellom hver kurve.
3. Gradnett og Kartprojeksjoner
3.1. Vi har stedfestet punkter og områder over hele jorden. Fra disse trekker vi opp et tenkt rutenett, som dekker hele jordoverflaten. Linjene går vertikal (breddesirkler) og horisontalt (lengesirkler), og der linjene møtes finner vi et konkret geografisk punkt.
3.2. Kartprojeksjoner
3.2.1. Kartprojeksjonene er ment for å legge over dette rutenettet over på kartene. Det er forskjellige metoder for det, men disse er de tre vanligste.
3.2.1.1. Planprojeksjon
3.2.1.2. Sylinderprojeksjon
3.2.1.3. Kjelgleprojeksjon
3.3. Verdenskart
3.3.1. Siden jorden er ikke er flat, er det ikke mulig å lage et verdenskart der alt stemmer. Det er laget flere typer, men disse er de tre beste. Hvert av kartene har sine feil, men alle er gode kart.
3.3.1.1. Mercators Verdenskart
3.3.1.2. Peters Verdenskart
3.3.1.3. Winkels Verdenkart
4. Fjernanalyse og GIS
4.1. Fjernanalyse
4.1.1. Fjernanalyse er bilder som blir tatt av et geografisk område fra fly eller satellitt. Det er for å analysere jordoverflatet på avstand.
4.1.1.1. Passive Systemer
4.1.1.1.1. Et passivt system måler varmestråling og solstråling som blir reflektert fra jordas overflate. Det kan være et kamera eller en sensor som registrerer synlig lys.
4.1.1.2. Aktive systemer
4.1.1.2.1. Et aktivt System sender ut egne signaler
4.2. GIS
4.2.1. GIS systemet bruker 24 forskjellige satellitter som alltid er på systematiske steder, slik at de dekker hele jordoverflaten. Små GPS mottakere mottar signalene fra bakken, og bruker dem til å kartlegge områder med en nøyaktighet på 5-20 m.