Digitalisering i Skien kommune

Plan your projects and define important tasks and actions

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
Digitalisering i Skien kommune by Mind Map: Digitalisering i  Skien kommune

1. Kommunen skal være en kompetent og krevende kunde i sine anskaffelser. Bestillerkompetanse.

2. Mulig tverrgående satsingsområder

2.1. Digital dialog

2.1.1. Digitale løsninger for innbyggerens samhandling med kommunen

2.1.1.1. Eksempler

2.1.1.1.1. Statens vegvesen - Ditt førerkort

2.1.1.1.2. KS Læring

2.1.1.1.3. Svar UT

2.1.1.2. Kvalitet på digitale tjenester?

2.1.1.3. Redusere kostnader?

2.1.1.4. Skien best på digitale selvbetjeningsløsninger - IKT Norge

2.1.2. Nettsider

2.1.3. Sosiale medier

2.2. Strategisk ledelse og IKT

2.2.1. Innføring av nye systemer som organisasjons prosjekt. Endringsledelse.

2.2.2. Strategisk tilnæming da gevinstrealisering tar år.

2.2.3. Riktig bruk av IKT gir styringsdata om økonomi, kvalitet, produktivitet og måloppnåelse.

2.2.4. Hva er IT Governance eller IKT styring? "Evnen til å fatte, støtte og drive gjennom de riktige IT beslutningene og måle resultatoppnåelse"??

2.3. Kompetanse

2.3.1. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgørende for utvikling og effektivisering av kommunen.

2.3.2. KS Læring

2.3.3. I hvilken grad bør vi øke medarbeidernes kompetansen på de grunnleggende systemene?

2.3.4. 70 20 10

2.4. Arkiv og dokumenthåndtering

2.4.1. Automatisk filutrekk?

2.4.2. Et dokument er definert som en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesning, lytting, framsyning, overføring eller lignende.

2.4.3. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder.

2.4.4. Hvilke erfaringer er gjort i P360 prosjektet?

2.5. Rammeverk for IKT

2.5.1. Organisering av IKT internt i kommunen. Roller, beslutninger, systematikk, prosjektrammer etc.

2.5.1.1. Bestiller Utfører modellen?

2.6. Teknisk infrastruktur og IKT arkitektur

2.6.1. Infrastruktur, linjekapasitet, kabling,wifi, hardware etc.

2.7. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet

2.7.1. Før det inngås avtale med en leverandør om bruk av skytjenester, må kommuner gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser. I tillegg må det inngås en databehandleravtale med leverandøren, og kommunene må sikre seg at det er databehandleravtalen som gjelder.

2.7.2. Som behandlingsansvarlig er kommunen ansvarlig for informasjonssikkerheten i alle ledd «fra innsiden av systemene via skjermen og ut». IKT-bruk skal også ses i sammenheng med fysisk sikkerhet og personellsikkerhet.

2.7.2.1. Implementere utarbeidet INFOSIKK

2.8. Arkitektur og standardisering

2.8.1. For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå.

2.8.2. IKT-arkitekturen beskriver sammenhengen mellom de strategiske målene og de teknologiske behovene. En god IKT-arkitektur legger grunnlaget for konkrete planer for IKT-anskaffelser, IKT-utvikling og ressursbehov – både økonomisk og kompetansemessig.

2.8.3. Benytte offentlige IT standarder.

2.8.4. Bruken av skytjenester

2.8.5. Hva er optimal standardisering og harmonisering av denne applikasjonen?

2.9. Store Data

2.9.1. Norske virksomheter sitter på tusenvis av terabyte med uutnyttet, verdifull informasjon. Og det er forsvinnende få som kan gjøre noe med det. Grenlandsbarometeret?

2.10. Prosjektledelse og porteføljestyring

2.10.1. System for gevinstrealisering

2.10.2. Prosjektledelse system og verktøy

2.10.3. Porteføljestyring system og verktøy

3. Mulige sektorielle satsingsområder

3.1. Oppvekst

3.1.1. Eleverum skolenes IKT strategi

3.1.2. Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket som en av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen, og skal være integrert i alle fag. Skoleeier bør ha en plan for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler, samt planer for kompetanseutvikling for lærere knyttet til bruken av læremidlene. En trend er at elever og lærere i økende grad vil bruke sine egne digitale enheter(BYOD - Bringyour own device) og sine egne programmer (BYOA – Bring your own application). Elever ønsker generelt en mer målrettet bruk av IKT i skolen, og tydelige regler for IKT-bruk. Feide sikrer at elever og lærere får én sikker elektronisk identitet som de kan bruke for å få tilgang til lokale og nasjonale digitale tjenester, både pedagogiske og administrative. For skoleeier betyr dette en ryddig og enklere identitetsforvaltning. Stabile driftsløsninger gjør at lærere og elever slipper å bruke tid på utstyr som ikke virker. Skolene bruker nettbaserte tjenester og digitalt innhold i undervisningen. I takt med dette øker kravet til båndbredde, og det stilles nye og økte krav til sikkerhet og personvern.

3.1.2.1. Felles samarbeid i Grenland innenfor fagområdene?

3.2. Helse og Velferd

3.2.1. Det overordnede målet for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren er å understøtte målet om et helhetlig pasientforløp. Elektronisk samhandling er en forutsetning for å lykkes med dette. Systemene må bidra til at helsepersonell på en effektiv og sikker måte kan gi og motta nødvendige og relevante helseopplysninger slik at de kan gi helsehjelp til pasient/bruker på en forsvarlig måte. De ansatte bør ha tilgang til hensiktsmessig verktøy slik at de kan registrere helseopplysninger når de er hos pasienten, noe som igjen vil bidra til at helseopplysninger er oppdatert.Utvikling og innføring av nye løsninger bør skje koordinert med alle aktører i et samhandlingsforløp. Dette innebærer at mange aktører, både internt og eksternt som f.eks. helsestasjon, fysioterapeuter, legevakt, hjelpemiddelsentraler, private helse- og omsorgsinstitusjoner, offentlige tannklinikker og legespesialister, må involveres i tillegg til helseforetak og fastleger. Brukerne selv og pårørende bør også etter hvert involveres i samhandlingen. Gjennom helsenorge.no og «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til journalinformasjon og tilbud om selvbetjeningsløsninger og digital dialog med helsepersonell.Bruk av velferdsteknologi må ses i sammenheng med IKT-virksomheten i kommunen, bl.a. når det gjelder infrastruktur, standardisering og sikkerhet. Kommunen bør ha oppmerksomhet rettet mot utviklingen på dette teknologiområdet, spesielt i forhold til kommunikasjon.

3.2.2. Benytte Velferdsteknologi prosjektet som en case/best practice internt? Hva er status i prosjektet i SK? Er det evaluert? May Omland er PL. Hva slags kompetanse er bygd opp. Hvordan skal den ivaretaes? Neste steg? Kan kompetansen benyttes på tvers?

3.2.3. Felles samarbeid i Grenland innenfor fagområdene?

3.3. Plan, bygg og geodata

3.3.1. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser og at saksbehandlingen er åpen.Det skal legges til rette for innsyn og medvirkning i prosessene.Flere fagsystem innenfor plan-, bygg- og geodataområdet er ikke i stand til å utveksle data med matrikkelen, andre fagsystem og sakarkivsystem. Standarder for samhandling mellom disse systemene, som for eksempel GeoIntegrasjonsstandarden (GI-standarden), er nødvendig for å få til et godt samspill. Kommunene står overfor en rekke utfordringer på området digitale planregistre: Mellomannet har kommunene i liten grad utnyttet de mulighetene som ligger i digitale planregistre. Dette innebærer at kommunene ikke har korrekt planinformasjon. En rekke kommuner tilbyr heller ikke digitale tjenester på dette området.

3.3.2. Felles samarbeid i Grenland innenfor fagområdene?

4. Andre momenter

4.1. Fylkeskommunen?

4.2. Grenlandssamarbeidet - Hvordan samkjøre med disse i prosessen?

4.2.1. Hvem følger opp IKT plan i Bamble?

4.2.2. Digitaliseringsstrategi for Grenland?

4.3. HR sin rolle i digitaliseringen av SK?

4.3.1. Teknologi er ett av de områdene der HR er minst moden. Det å være en pådriver for teknologi vil i stor grad gi uttelling både innenfor HR selv samt virksomheten generelt. Altfor ofte innføres nye teknologier med et pennestrøk, og så virker det ikke fordi folk mangler forståelse eller opplæring.

4.4. Politisk forankring

4.4.1. Formannskapet

4.4.1.1. Bystyret

4.5. Forankring/Innspill fra enhetsledernivå?

4.5.1. På ledersamlingen?

4.5.2. Spørreskjema?

4.5.3. Fokusgrupper?

4.6. Strategisk Digitaliseringsnettverk Grenland ??

5. Kartlegginger som er gjennomført?

5.1. Riksrevisjonens

5.2. IKT kostnads og modenhetsanalyse KommIT - PA consulting?

5.3. e-kommunekartlegging 2014?

5.4. Brukerundersøkelse fra KS?

6. Best practice kommuner?

6.1. Bergen

6.2. Drammen?

6.3. Sandnes?

6.4. Troms?

6.5. Sørum?

7. KommIT

7.1. Digitaliseringsstrategi for kommuner og Fylkeskommuner 2013 - 2016

7.2. KS er opptatt av at en permanent organisering må bygge videre på det KommIT som program er i ferd med å lykkes med: Å identifisere kommunenes behov, samordne disse og omgjøre det til konkrete felles prosjekter. Dette innebærer å ta vare på «gründerinitiativet» i kommunene. Å bygge videre på den nettverkskulturen som KommIT har etablert; å involvere engasjerte kommuner bredt gjennom prosjekter. Å samkjøre og sikre felles utvikling gjennom brukerfora og koordinerings- og prioriteringsråd. Å lage konkrete verktøy, løsninger og «hjelp» til kommunene i deres praktiske hverdag. Å utvikle og dele løsninger på tvers av alle kommuner, og legge til rette for at det som er utviklet i en kommune, kan deles. Å drifte og forvalte kommunesektorens felles standarder, komponenter og løsninger på en profesjonell, sikker, forutsigbar måte. Å være en effektiv leveranseenhet. Det skal lønne seg for kommunal sektor at ett organ tar på seg en oppgave på vegne av alle. Å videreutvikle det gode samspillet med leverandørindustrien.

8. Aktuell kompetanseutvikling?

8.1. Lederseminar ved UiO om strategisk IKT

8.1.1. Grunnleggende forståelse av informasjons-teknologi er en forutsetning for å kunne treffe overordnede beslutninger om strategi, investeringer og organisasjon.

8.2. Kurs i gevinstrealisering - KommIT

8.2.1. KommIT har i samarbeid med kommuner, akademia og eksterne konsulenter laget en kokebok for gevinstrealisering med tilhørende Excel verktøy. Gevinstkokeboken skal gjøre kommunene bedre rustet til å sikre gevinster i digitaliseringsprosjekter.

8.3. Kurs i digitale strategier - KS Agenda

8.3.1. Kommunenorge er i endring. En viktig del av de utfordringene kommunene står overfor er knyttet til digitalisering og brukerorientering av kommunenes tjenester og dialog med sine innbyggere. Deltakerne skal få kunnskap om hva digitale strategier er og prosessen for å utforme disse. Gjennom­gang av viktige temaer skal sette deg i stand til å forstå utfordringene og hvilken kompetanse du trenger i prosessen. Videre skal deltakerne få tilgang til metodikk og prosess­verktøy som kan brukes i egen virksomhet etter gjennomført kurs.

8.4. Lage eget opplegg

8.4.1. Samarbeide om opplegg med Bergen kommune i Bergen. Få gode eksempler og prakisk erfaring.

8.5. Seminar Digital sårbarhet

8.5.1. Vi belyser følgende i løpet av seminaret: Viktigheten av folks tillit til teknologi Veiledere og verktøy i digitaliseringsprosessen Hvordan man kan sikre seg mot digitale angrep Vi får høre hvordan Porsgrunn kommune jobber med digitalisering i et sårbarhetsperspektiv Veilederen for elektronisk kommunikasjon for kommunene

8.6. Brukerkonferansen

8.6.1. Årets Brukerkonferanse vil fordype seg i temaet digitalisering, forklare sammenhenger og foredle kunnskap.

8.7. Konferanser

8.7.1. NOKIOS 2015

8.7.2. e-Kommune 2015 Fornebu 16-17 september

9. Andre offentlige dokumenter/undersøkelser/kartlegginger av interesse

9.1. IT i praksis 2014 - Rambøll

9.2. Hindre for digital verdiskapning - NOU

9.3. På nett med innbyggerne - SM

9.4. Digital agenda for Norge - IKT for vekst og verdiskapning - SM

9.5. Velferdsteknologi - Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 - 2030

10. Arbeidsform i prosjektet

10.1. Bruk av KommIT prosjektverktøy i Sharepoint, se link

10.2. Digitalisering i SK på Yammer

10.3. Få en revidert beslutning på prosjektledelse og porteføljestyring i rådmannens ledergruppe så snart som mulig?

10.4. Utkast prosjektmandatet

10.5. Organisasjonskart

10.5.1. Hvor mye frikjøp?

10.5.2. Hvor store ressurser har PL til disp?

10.5.3. Hva kan PL bestemme?

10.6. Oppland FK sitt arbeid

10.7. Neste steg

10.7.1. Plan for kompetanseheving

10.7.2. Prosjektplan

10.7.3. Gevinstrealiseringsplan?

10.7.4. Utlysning prosjektmedarbeider

10.7.5. Styringsdokument pågående prosjekter

11. Hva er vår digitaliseringsvisjon?

11.1. Skien kommunes ambisjonsnivå?

11.2. Forenkle Forbedre Fornye

12. Aktuelle personer å snakke med om strategisk digitalisering?

12.1. Anne Marie Eliassen PL P360 Grenland

12.2. Geir Graff Asker Kommune

12.3. Kjetil Århus IKT Konsern Bergen kommune

12.4. Aleksander Øines KommIT

12.5. Britt Inge Kolset SuksIT

12.6. Thomas Naper Porsgrunn kommune

12.7. Jon Skriubakken TFK

13. Hva trenger vi mer data/kompetanse på i prosessen?

13.1. IKT arkitektur?

13.2. Digital dialog løsninger?

14. Aktuelle konsulenter?

14.1. PA Consulting

14.2. Rambøll Morten Skodbo

14.3. Habberstad Hillestad

14.4. KSKommIT

15. Hva er våre "lavthengende frukter"? Øyeblikkelige tiltak?

16. Systematisk evaluering som metode i SK? Hvordan definere, loggføre og ta tak i LÆRINGSPUNKTER?

17. Hvilke delprosjekter er allered i gang og skal evt. innlemmes hvordan i hovedprosjektet?

18. Derfor feiler planer og strategier !

19. Beware of HIPPO :D :D