Norsk utdanningshistorie (1150-1950)

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
Norsk utdanningshistorie (1150-1950) by Mind Map: Norsk utdanningshistorie (1150-1950)

1. Enhetsskolen utformes (samlet skolesystem) (1860-1940)

1.1. "Moderne tid"

1.2. u-land til i-land

1.3. Industrialisering og befolkningsvekst i byene

1.4. Naturalhushold til pengehushold

1.5. Velstand, rettferdighet og demokrati = moderniteten

1.6. Nynorsken ble utforma via folkeeventyr - Aasen

1.7. Allmueskolen = felles barneskole, også kalt folkeskolen

1.8. Borgerskolen = felles middelskole, dels linje på gymnaset

1.9. Latinskole = linje på gymnaset

2. Skoler og opplæring ved 1850

2.1. Ambisjonsnivået lavt - "slippe frem for presten"

2.2. Allmueskolen: undertrykkelsesredskap

2.3. "før-moderne"

3. Allmueskoler (1600-1850)

3.1. Allmuen = folket

3.2. Lenge en fjern tanke at allmuen skulle gå på skole

3.3. Klageskole: Bøndene - utgifter, lærere - lønn, prester - lærerens kompetanse

3.4. 9 av 10 bodde på landet (folk flest)

3.5. aka Fattigskoler

3.6. Danmark-Norge skilte seg fra Europa ved at allmenn skoleplikt ble innført så tidlig (1700)

4. Latinskoler (1150-1850)

4.1. Innførte karaktersystem, 1-6, 1600-tallet

4.2. Nektet elevene å tale på morsmålet - pryl hvis de gjorde det

4.3. Mål: Lære latin

5. Borgerskoler (1600-1850)

5.1. Byskole/ de rikes skole

5.2. Byborgerskapet vokste frem på 16-1700-tallet

5.3. "Oppdagelsen av barndommen"

5.4. Den første: "Trondhjems borgerlige realskole"

5.5. Rossau + Nicolai Wergeland - barnets frihet og respekt til barnet

5.6. Mer preg av det virkelige/reale (i motsetning til latinskolen)

5.7. Ble fort mer populær enn allmueskolen, begynnelsen av 1800-tallet: 3 ganger så mange

5.7.1. Betalingsskole, men hadde noen plasser for begavede og ubemidla gutter

6. Begreper

6.1. Pietisme

6.1.1. Kontroll

6.1.2. Opplæring for alle (uansett kjønn, sosial status osv)

6.1.3. Øve inn gode vaner - Hindre uheldige tendenser hos barn til å utvikle seg

6.1.4. Gud, formhetsliv og kristen vandel

6.1.5. Konfirmasjon (1736)

6.2. Enhetsskolen = fellesskolen

6.2.1. Alle skal få gå skolen og nå det samme

6.2.2. Mål: Alle skal ha like forutsetninger

7. Almueskole til folkeskole (Barneskole)

7.1. Utvidelse av fagkretsen

7.2. Utvidelse av undervisningstida

7.3. Bedre skolehus

7.4. Styrking av lærernes utdanning og lønnsforhold

7.5. bedring av undervisningsmetodene

7.6. Større ansvar til staten og til demokratiske krefter

7.7. Etablering av abnormskoler (= spesialskoler) og skolehjem

8. Borgerskole til middelskole (Ungdomsskole) (+ gymnaset?)

8.1. Varte frem til 16års-alderen

8.2. For gutter og jenter

8.3. Moderne allmenne fag - med fokus på næringslivet

9. Folkehøyskole og framhaldsskole (siste halvdel av 1800-tallet)

9.1. Av nordisk opprinnelse

9.2. Særlig til bygdeungdom

9.3. Gruntvig - folkehøyskolens far

9.4. Motstykke til latinskolen

9.5. Kristne organisasjoner

9.6. Nasjonale og til dels bonderomantiske

9.7. Første kom i 1864

10. Universiteter og høyskoler

10.1. 1860: Norge hadde et universitet i Oslo - 500 studenter

10.2. 1882: Åpning av universitetet for kvinner (viktig milepæl)

11. Velferdsstatens skole (1940/45-1990)

11.1. Under krigen - knappe ressurser - skole foregikk hvor som helst

11.2. Lærerne - sentrale i motsandskampen (protesterte mot nazismen)

11.3. 1950: Framtidsoptimisme (til tross for fattig kår)

11.4. 1950 ->: Slagord = Arbeid og velstand for alle

11.5. 50-tallet: Gyllen tid + Arbeiderpartiet

11.6. 70-tallet: Olje

11.7. Gjenreisningsarbeid

12. 9årig skole for alle

12.1. 50: landsfolkeskolen - samme standard som byfolkeskolen

12.2. 60: Forsøksvirksomhet og bygging av ungdomsskoler

12.3. 70: funksjonshemmede inkludert i skolen

12.4. Sentralskole: små skolekretser bygges til et moderne skoleanlegg på et sentralt sted

12.5. Gjøstein-linja seiret: en enhetsskole - felles skole for oss (Bull-Gjøstein-striden)

12.6. Allmennteoretisk + allmennpraktisk linje (skille mellom disse)

13. Læreplaner (Læreplanverket)

13.1. Mønsterplan 1974:

13.2. M87: Stor vekt på verdiforankring

13.3. Reform 94: Lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Målstyring. Gudmund Hernes tiltrådte som utdanningsminister.

13.4. Reform 97: og ny læreplan. Grunnskolen ble nå 10-årig.

13.5. LK06: Kunnskapsløftet blir innført med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Styrking av basisfagene norsk, matematikk, naturfag.