Norsk utdanningshistorie (1150-1950)
by Christiane Olsen
1. Latinskoler (1150-1850)
1.1. Innførte karaktersystem, 1-6, 1600-tallet
1.2. Nektet elevene å tale på morsmålet - pryl hvis de gjorde det
1.3. Mål: Lære latin
2. Allmueskoler (1600-1850)
2.1. Allmuen = folket
2.2. Lenge en fjern tanke at allmuen skulle gå på skole
2.3. Klageskole: Bøndene - utgifter, lærere - lønn, prester - lærerens kompetanse
2.4. 9 av 10 bodde på landet (folk flest)
2.5. aka Fattigskoler
2.6. Danmark-Norge skilte seg fra Europa ved at allmenn skoleplikt ble innført så tidlig (1700)
3. Borgerskoler (1600-1850)
3.1. Byskole/ de rikes skole
3.2. Byborgerskapet vokste frem på 16-1700-tallet
3.3. "Oppdagelsen av barndommen"
3.4. Den første: "Trondhjems borgerlige realskole"
3.5. Rossau + Nicolai Wergeland - barnets frihet og respekt til barnet
3.6. Mer preg av det virkelige/reale (i motsetning til latinskolen)
3.7. Ble fort mer populær enn allmueskolen, begynnelsen av 1800-tallet: 3 ganger så mange
3.7.1. Betalingsskole, men hadde noen plasser for begavede og ubemidla gutter
4. Skoler og opplæring ved 1850
4.1. Ambisjonsnivået lavt - "slippe frem for presten"
4.2. Allmueskolen: undertrykkelsesredskap
4.3. "før-moderne"
5. Enhetsskolen utformes (samlet skolesystem) (1860-1940)
5.1. "Moderne tid"
5.2. u-land til i-land
5.3. Industrialisering og befolkningsvekst i byene
5.4. Naturalhushold til pengehushold
5.5. Velstand, rettferdighet og demokrati = moderniteten
5.6. Nynorsken ble utforma via folkeeventyr - Aasen
5.7. Allmueskolen = felles barneskole, også kalt folkeskolen
5.8. Borgerskolen = felles middelskole, dels linje på gymnaset
5.9. Latinskole = linje på gymnaset
6. Almueskole til folkeskole (Barneskole)
6.1. Utvidelse av fagkretsen
6.2. Utvidelse av undervisningstida
6.3. Bedre skolehus
6.4. Styrking av lærernes utdanning og lønnsforhold
6.5. bedring av undervisningsmetodene
6.6. Større ansvar til staten og til demokratiske krefter
6.7. Etablering av abnormskoler (= spesialskoler) og skolehjem
7. Borgerskole til middelskole (Ungdomsskole) (+ gymnaset?)
7.1. Varte frem til 16års-alderen
7.2. For gutter og jenter
7.3. Moderne allmenne fag - med fokus på næringslivet
8. Folkehøyskole og framhaldsskole (siste halvdel av 1800-tallet)
8.1. Av nordisk opprinnelse
8.2. Særlig til bygdeungdom
8.3. Gruntvig - folkehøyskolens far
8.4. Motstykke til latinskolen
8.5. Kristne organisasjoner
8.6. Nasjonale og til dels bonderomantiske
8.7. Første kom i 1864
9. Universiteter og høyskoler
9.1. 1860: Norge hadde et universitet i Oslo - 500 studenter
9.2. 1882: Åpning av universitetet for kvinner (viktig milepæl)
10. Velferdsstatens skole (1940/45-1990)
10.1. Under krigen - knappe ressurser - skole foregikk hvor som helst
10.2. Lærerne - sentrale i motsandskampen (protesterte mot nazismen)
10.3. 1950: Framtidsoptimisme (til tross for fattig kår)
10.4. 1950 ->: Slagord = Arbeid og velstand for alle
10.5. 50-tallet: Gyllen tid + Arbeiderpartiet
10.6. 70-tallet: Olje
10.7. Gjenreisningsarbeid
11. Begreper
11.1. Pietisme
11.1.1. Kontroll
11.1.2. Opplæring for alle (uansett kjønn, sosial status osv)
11.1.3. Øve inn gode vaner - Hindre uheldige tendenser hos barn til å utvikle seg
11.1.4. Gud, formhetsliv og kristen vandel
11.1.5. Konfirmasjon (1736)
11.2. Enhetsskolen = fellesskolen
11.2.1. Alle skal få gå skolen og nå det samme
11.2.2. Mål: Alle skal ha like forutsetninger