Modellering/IKT

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
Modellering/IKT by Mind Map: Modellering/IKT

1. Elevkunnskap

2. IKT

2.1. TPACK

2.1.1. Mishra & Koehler (2006)

2.1.1.1. Teknologisk

2.1.1.1.1. Kunnskap om teknologier

2.1.1.2. Pedagogisk

2.1.1.2.1. Prosesser og praksiser i undervisning i læring

2.1.1.2.2. Planlegging og gjennomføring

2.1.1.2.3. Læringsteorier

2.1.1.3. Faglig Kunnskap

2.1.1.3.1. Fakta og konsepter

2.1.1.3.2. Teoretisk rammeverk

2.1.1.3.3. TCK ( Technological Content Knowledge)

2.2. Historikk- digitale verktøy

2.2.1. Kaput (2002)

2.2.2. Gjøvik (2015)

2.2.3. Simuleringer

2.2.3.1. Geogebra

2.2.4. Tutor

2.2.4.1. Khan academy

2.2.5. Tutee

2.2.5.1. Scrath, logo

2.2.6. Microworlds

2.2.6.1. "Sandkasse" for matematikk- bestemme litt selv hva du lærer.

2.2.6.1.1. MInecraft

2.3. Fagdidaktikk

2.3.1. Beyond amplification

2.3.1.1. Pea (1995)

2.3.1.1.1. Reorganisering&forsterkning

2.3.2. D. Talls tre matteverdener

2.3.2.1. Conceptual, Proceptual (Omforme virkelige ting), Axiomatic

2.3.3. Læringsbaner

2.3.3.1. "learning trajectory"

2.3.3.1.1. "Veien frem til målkunnskapen"- hvordan komme frem til mål :)

3. Modellering

3.1. Undervisningskunnskap/RME

3.1.1. Deborah Ball

3.1.1.1. Fagkunnskap(FK) vs Fagdidaktisk kunnskap(FDK)

3.1.2. Helen Doerr

3.1.2.1. A. Matematisk kunnskap om temaet/begreper

3.1.2.2. B. To typer pedagogisk kompetanse

3.1.2.2.1. B1. Læreren må ha en bred og dyp forståelse fo de ulike tilnærmingene som elever kan bruke

3.1.2.2.2. B2. Læreren må kunne håndtere en forskyving av forklaringer og begrunnelser- fra å gjøre det selv til at elevene gjør det

3.1.3. Fremvoksende modeller

3.1.3.1. Doorman og Gravemeijer (2009)

3.1.3.1.1. Horisontal matematisering: Elever tar i bruk verktøy som kan hjelpe til å organisere og løse et problem knytttet til en virkelig situasjon.

3.1.3.1.2. Vertikal matematisering: Prosessen som går ut på å reorganisere innenfor matematikken selv f.eks. finne snarveier, finne forbindelser mellom begreper og strategier og så bruke disse oppdagelsene.

3.1.3.1.3. Fra modell AV til modell FOR

3.1.4. RME-

3.1.4.1. Freudenthal

3.1.4.1.1. "Hvert individ oppdager matematiske strukturer i sitt eget miljø og skaper personlige matematiske begreper". - Gjenskapning

3.1.4.1.2. Realitetsnær matematikk, matte som en aktivitet- re-invent math by doing it!

3.1.4.2. Emergent models/ Fremvoksende modeller

3.1.4.2.1. Gravemeijers fire referansenivå

3.2. Hva betyr det å modellere?

3.3. Funksjoner

3.3.1. Endringsrate

3.3.2. Reaksjonshastighet

3.3.3. Differanselikninger (nei takk)

3.3.3.1. Giordano kapittel 1

3.3.3.1.1. https://books.google.no/books?id=PYUWAAAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=a+first+course+in+mathematical+modeling&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiklvm_-93KAhVFWCwKHVtwA0AQ6AEIGzAA#v=onepage&q=a%20first%20course%20in%20mathematical%20modeling&f=false

3.3.3.2. Diskret (ikke kontinuerlig)

3.3.3.3. Tallfølger

3.3.3.3.1. Forskjellen mellom påfølgende tall er proporsjonal med det foregående tallet.

3.3.3.4. rente

3.3.3.5. Hanois tårn

3.3.3.6. Sammenheng med diferensiallikninger

3.3.4. Differensiallikninger (nei takk)

3.3.4.1. Giordano kapittel 11

3.3.4.2. Norsk litteratur (Matematikk i praksis)

3.3.4.3. y'=ay+b

3.3.4.3.1. y=ce^kt-b/a

3.3.4.4. Ubegrenset vekst

3.3.4.4.1. Bakterier

3.3.4.4.2. Befolkning

3.3.4.4.3. Kapital

3.3.4.5. Kontinuerlig

3.3.4.6. Begrenset vekst

3.3.4.6.1. Temperatur

3.3.4.6.2. Puls

3.3.5. Proporsjonalitet

3.3.5.1. Kvadratisk vekst