2. Grunntrekk. Teorier som sterkest har betont hvordan mediet gjør en avgjørende forskjell på kommunikasjon. Er det kommunikasjonsteknoloigi som skaper oss eller er den et redskap for oss til å kommunisere? Buskapet blir forvandlet av det mediet det kommuniseres gjennom. (Marshall McLuhans). Sammenligne formidling av samme sak på tv og i avis.Kommer samme buskap frem? Avis følges gitte sjangere, i tv følges ikke disse faste formene, det kan bli mer privat og personlig fokus i tv. Mediet gjør noe avgjørende med kommunikasjonen.
3. Mediet former samfunnet; Mediesamfunn, informasjonssamfunn...Ulike kommunikasjonsteknologier favoriserer forskjellige personer/grupper i samf. som forvaltere av kunnskapen. Teknologien vrir "bias" kommunikasjonen mot visse kunnskaper, og da mot visse samf.strukt og kunnsk.forvaltere. Om man ser tilbake historisk og frem til i dag; ville samfunnet vært annerledes om den store teknologien ikke var med på lasset? Her snakkes om engtelsen for at media kan føre til at man slutter å lese og går glipp av innsikt i bøker m.m. Forskjelle på trykkmedier og den mer konsise kunnskapen der i motsetning til tv og den flytende kunnskapen uten rammer. Blir vi mer uvitende av å neglisjere trykte medier?
4. Historisk samspill, Mediets status som årsak er ikke noe mediumteoretikere plasserer i historien, men mer et tidløst premiss plassert utenfor historien. Før kommuniserte man ansikt til ansikt, og det som var langt borte ble forbundet med fortiden eller ble knyttet til andre verdener m guddommelige og djevelske vesen. Når moderne media kom, plukket det tiden fra hverandre og satte den sammen på ny måte. Det moderne media overvant de geografiske stengsler rundt ansikt-til ansikt kommunikasjonen. Det ble mulig for alle å bli inkludert i kommunikasjonen uansett bakgrunn. mer kunnskap og opplevelser er tilgjengelig. Eks. nyhetsred. Mer effektivt, bredere erfaring og bærende strukturer og et større fellesskap.
5. Det parasosiale, Mediesentrert teori dreier seg om å fremheve forskjellen mediet gjør for kommunikasjon! Ikke stor fokus på likhet mellom mediert og ansikt-til ansikt kommuikasjon. Eks: den personlige samtalen, epost, tv. radio, avis, der alle sjangre tilstreber inntrykk av en uformell og jevnbyrdig samtale med lån fra ansikt til ansikt-samtalen. Medienes frontfigurer og deres publikum; seere identifiserer seg med "stjerner" på skjermen, gjensidig tilpasning til hverandre "parasosial interaksjon". Persona; væremåte som gjør medienes stjerner i stand til å oppnå fortrolighet m seere, opptrer nesten som vanlige mennesker, bare litt mer sjarmerende og appelerende. Opptrer jevnlig og bygger tillit til seere slik at det føles som at vi lever med stjerna over tid. Skaper et Wohl, en verden av ideelle roller, som er et produkt av samspillet mellom stjerne
6. Jakten på den gode samtalen; sammenligne andre verdener med sin egen fører til rastløshet, uro mm. Den gode samtalen er et ideal, finner den gjerne i lag med familie og de som er nær. Familien ei havn for den hjerteløse verden. den gode samtalen, et ideal for den "offentlige samtalen" Mediene har gjort det mulig å skape et verdensomspennende fellesskap som kan utrette mye bra; eks. FN med tanken om et globalt fellesskap. Dette ville ikke gått uten medienes hjelp. Mediene opplyser også om gangen i politisk opplysning gjennom en god samtale. Mediene ikke et inder for demokrati, men bygger opp.
7. Grunntrekk i forvandlingstenknigen. Mediumsentrert teori; hvordan mediet fremstiller feks. en politiker blir avgjørende for kommunikasjonen sier Joshua Meyrowitz. Hvordan mediene formidler og at det preger oss på mer omfattende vis enn vi er klar over. Mediets materiale...forlengede arm av de mennskelige sansene. Hva gjør media med kommunikasjonen vår, påvirkes det til endringer i ansikt til ansikt kommuikasjonen?
8. Determinismeproblemet: Forholdet mellom teknologi og samfunn. Samf.sentrert syn er å se på utviklingen av teknologi som produkt av politiske, sosiale og kulturelle prosesser. Mediumsentrert syn er medieteknologien sett på som årsak til slike prosesser. Kritikk av den teknologiske deternismen har hatt stort gjennomslag i human- og samf.viten. Handlingsspekter; en teknologi kommer med et innebygd handlingsspekter.Det vil si en teknologi egner seg ikke bra til hva som helst. Radieoen kan ikke gjengi visuelt.
9. Mediet former sansningen; Radikal måte å tenke mediers evne til å forvandle kommunikasjonen. Eks: virtuelle verden gjennom spill og film. Synssans mediering, klokka mediering, former sansene våre på grunnleggende vis. Polarisering-går mellom drømmen om drastisk utvidet erkjennelse gjennom mediet og marerittet om tap av menneskelig kontroll over det samme mediet. Tanke om at mediet former menneskers sansing av verden. Blir vi mer følelsesløse for å takle belastningen media gir oss med alle inntrykkene? Vi er mer produkt av teknologi enn herre over teknologi. Menneske og teknologi smeltet sammen...
