1. routine activity theory (Cohen & Felson)
1.1. Situasjonsbasert kriminalitet. (etter 2vk). tre deler - offer, lovbryter og "vakthold/sikkerhet".
1.1.1. Ex: Forlater huset for å dra på jobb på dag/kveld, som fører til en mulighet for tyveri.
2. social bond theory (Hirschi)
2.1. handlinger som fører til kriminalitet: 1 attachment, 2 commitments, 3 involvement og 4 belief (behaviour that conforms to the law)
2.1.1. Svake bånd til samfunnet fører til at individer begår kriminalitet
2.1.1.1. Mens kontroll, tilknytting (sterke sosiale bånd) fører til konformitet
3. Social learning theory (Akers)
3.1. 4 konsepter - Differential association, Definitions, Differential reinforcement, imitation
3.2. Man lærer adferd og verdier fra de man er rundt. belønner/straffer skaper adferd - adferden blir styrket av de man er rundt. Assosiasjoner som blir skapt tidlig, varer lenger.
3.2.1. PS: The process specified in social learning theory are nearly identical to those provided by qualitative gang research. Gang members reward certain behavior in their peers and punish others, employing goals and processes that are indistinguishable from those described by Akers. However at this time there hasn't been enough research to confirm the social learning is the principal process mediating the relationship of social structure and crime as expected by the theory
4. Biosocial (biososiale) teorier
4.1. De fleste biologiske teorier ser nå betydningen av det sosiale miljøet som en innflytelse på om de biologiske faktorene fører til en utviklingen av ulike trekk og om disse trekkene kan føre til kriminalitet. Moderne arbeid på biologi og kriminalitet, ser betydningen av det sosiale miljøet og derfor blir disse teoriene nå kalt "biosocial"
4.1.1. "dual-hazard" prediction, biologically predisposed to crime and are in environments conducive to crime
4.1.1.1. Glueck og Glueck
5. Nøytraliseringsteknikker (Matza & Sykes)
5.1. 5 teknikker forbrytere bruker for å rettferdiggjøre eller for å unnskylde avvikende handlinger
5.1.1. ex:the victim had it coming, the behaviour won't really hurt anyone.
6. labeling teori (stempling)
6.1. Lemert
6.1.1. primær avvik: handling ikke definert som avvikende og sekundær avvik: handling som er definert som avvikende
6.2. interaksjonisme
6.2.1. det som klassifiserer noe som kriminelt er basert på subjektive valg av moralske entreprenører (hvordan samfunnet velger å reagere på handlingen/personen, bestemmer hva/hvem som blir merket som avvikende
6.2.1.1. individet merket som avvikende, kan bli mer demonisert av media. dette kan skape moralsk panikk i samfunnet og være med på å skyve dem enda lenger unna (marginalisere).
6.2.1.1.1. "Agenter" av sosial kontroll (politiet) har spesifikke typer (stereotyper) om hvem som sannsynligvis begår kriminalitet. Disse stereotypene er ofte mot de "lavere" klassene i samfunnet. Fører til "self-serving bias", politiet kontrollerer områder hvor det begås mye kriminalitet og arresterer dermed fler av de gruppene som begår kriminalitet i disse områdene.
6.3. Howard Becker: Deviance is in the eye of the beholder.
6.4. Fokuset her er på adferden til de som stempler (label), reagerer eller på andre måter prøver å kontrollere forbrytere. Denne teorien sier at sosial kontroll trigger prosessen som "fanger" individet videre på ens kriminelle karriere.
6.4.1. Merkingen trigget betingelsene som andre teorier linket til kriminalitet. Stigmatisert som kriminell, gjorde at personen mistet konvensjonelle sosiale relasjoner (sosiale bånd teori), det tvang individer til å assosieres med hovedsakelig andre kriminelle (læringsteori), og som en ex-forbryter blir individet nektet muligheter for arbeid (strain theory). Det merkede individet blir da begrenset til å forfølge et kriminelt liv.
6.4.1.1. Kritikk: realister - interaksjonister kaster bort statistikk for tidlig og ignorerer at kriminalitet er et reelt problem. Marxister - interaksjonister ikke klarer å se at kriminalitet er sosialt konstruert (de ignorerer opphavet til strukturene som tar utgangspunkt i kriminalitet som viser til ulikhet og makt).
7. Utganspunktet til moderne kriminologi
7.1. Den klassiske skole argumenterer for at individer frivilig velger å begå kriminalitet - mens den positivistiske skole sier at kriminelle har ingen valg når de begår ulovlige handlinger.
8. Strain theory (Merton)
8.1. Funksjonalistisk syn: samfunnet holder mennesker sammen gjennom felles verdier og normer. Dette kan få negative effekter, folk vil oppnå suksess, men har ikke alltid de samme midlene. Man er da i et slags "Anomie". Tyr derfor til illegitime midler, gjennom kriminalitet. Kriminalitet blir da skapt gjennom strukturer i samfunnet og verdier som fremmes i et kapitalistisk samfunn.
8.1.1. The most common explanation draws on strain theory, individuals who are unable to achieve valued goals trough legitimate channels may attempt to achieve them trough illegitimate channels. In the process they may come to justify their illegal behaviour. (makro nivå, learning theories - gruppeteori)
9. rational choice theory (Cornish & Clarke)
9.1. Utilitaristisk syn - individer "veier" kost og nytte-verdier for å ta et rasjonelt valg. "Hedonistisk kalkulering" = veier opp de mulige gledene for å gjøre lovbrudd opp mot de mulige smertene ved å bli straffet.
9.2. Kritikk: Antar at alle mennesker oppfører seg rasjonelt. Teorien passer muligens bedre med tanke på vinningskriminalitet enn voldtekt..
10. Klassisk teori (Beccaria)
10.1. Individer er rasjonelle som forfølger sine egne interesser, prøver å maksimere lykke og minimere smerte. Hvis de ikke blir avskrekket av mulige trusler om sikker og passende straff kan de begå lovbrudd.
10.1.1. Den klassiske ideen at lovbryteren er et rasjonelt individ som velger å begå kriminelle handlinger ligger til grunn for vårt juridiske system. Det er grunnen til at vi føler at det er riktig og rettferdig at vi straffer lovbrytere.
11. Positivistisk kriminologi (Lombroso)
11.1. (Darwin - born criminals). Kriminelle er primitive mennesker, ikke normale. De er fundamentalt annerledes enn "normale" mennesker. Kriminalitet er utenfor individets kontroll, biologisk, psykologisk eller sosiale krefter.
11.1.1. Andre som støtter seg til Lombrosos, argumenterer for at individer varier i stor grad i deres motivasjon for kriminalitet. Disse forskjellene er determinert av krefter utenfor deres kontroll (inkludert biologiske og sosiale faktorer).
12. Funksjonalistisk syn (Durkheim)
12.1. samfunnet er et stabilt system basert på "value consensus". For å fremme sosial solidaritet trengs to ting - sosialisering og sosial kontroll.
12.1.1. Kriminalitet er uungåelig og nødvendig del av samfunnet. Det skaper ustabilitet, men også grensesetting -> det skaper en reaksjon fra samfunnet (og medlemmene) mot individet og forsterker deres "value consensus".
12.1.1.1. Straffens funksjon er dermed å stadfeste delte normer og regler og forsterke sosial solidaritet.
12.1.1.1.1. All forandring starter som avvikende, fordi nye ideer må utfordre normer og verdier. Hvis dette blir trykt ned vil samfunnet stagnere (se: nord korea?).