1. BIOGEOGRAFI (Ø D E L A G T )
1.1. DEL4: Historisk biogeografi
1.1.1. K10: Living in the past
1.1.1.1. tidligere liv på kontinenter i bevegelse
1.1.1.2. en verden en stund (Pangaea)
1.1.1.2.1. har nok hatt mye å si for artsspredning (forfedre av dagens arter, o.l.)
1.1.1.3. biogeografien til tidligere pattedyr
1.1.1.4. tidlig plantehistorie
1.1.1.5. Verden kjøles ned - Terminal Eocen hendelse
1.1.1.5.1. Istid
1.1.2. K:11 Geography of life today
1.1.3. K12: Ice and Change
1.1.3.1. klimatiske viftinger/skiftinger
1.1.3.2. Interglasialer
1.1.3.3. Interstadialer
1.1.3.4. Biologiske endringer i Pleistocene
1.1.3.5. Siste ISTID
1.1.3.6. årsaker til glasiasjon
1.1.3.7. Nåværende Interglasial
1.1.3.8. Skoger på flyttefot
1.1.3.9. Tørre landområder
1.1.3.10. Endring i havnivå
1.1.3.11. Varmeperiode
1.1.3.12. Klimatisk nedkjøling
1.1.3.13. Atmosfæren og havet: korsiktig klimaendring
1.1.4. K13: Menneskehetens tilkomst
1.1.4.1. menneskers fremkomst
1.1.4.2. Moderne mennesker og Megafaunale <utvidelser>
1.1.4.3. Plantetilvenning og Jordbruk
1.1.4.4. Dyretilvenning
1.1.4.5. Differensiering/forandring av Homo Sapiens
1.1.4.6. Biogeografien til menneskelige parrasittiske sykdommer
1.1.4.7. Den miljømessige påvirkningen fra tidlige menneskekulturer
1.1.5. KAP14: Idag og imorgen / Fremtiden
1.1.5.1. Pattedyr: dagens mønstre
1.1.5.2. et konsistent mønster i floraregionene
1.1.5.3. Dagens distribusjon av blomstrende planteliv
1.1.5.4. Pattedyr- vs. Plantelivsgeografi
1.1.5.4.1. Sammenligninger
1.1.5.4.2. Kontraster
1.1.5.5. Tropene i tidligere tider (se liste kapittel 11)
1.1.5.6. Molekylære (?)-(?)-(?)
1.1.5.7. Nordre halvkule
1.1.5.7.1. Holarktiske pattedyr og boreale planter
1.1.5.8. X
1.1.5.8.1. Menneskeheten
1.1.5.8.2. Forurensning av planeten
1.1.5.8.3. Kjemisk overbelastning
1.1.5.8.4. Landskapsendring
1.1.5.8.5. Klimaendring
1.1.5.8.6. Biogeografiske virkninger/konsekvenser av Global Endring
1.1.5.8.7. Monitoring outcomes
1.1.5.8.8. Befolkning
1.1.5.8.9. Konservasjonsbiogeografi
1.2. K1: Biogeografiens Historie / GENERELL
1.2.1. Kontinentaldrift - utbredelsesmønstre
1.2.2. Taxon/Taxa
1.2.2.1. *SYSTEMATISK/TAKSONOMISK ENHET (USPESIFISERT): OMFATTER ART, UNDERART OG VARIETET.
1.2.2.1.1. **ARTER, UNDERARTER ELLER TAKSONOMISKE ENHETER PÅ ANDRE NIVÅER - UTEN AT DETTE ER SPESIFISERT.
1.2.3. Historisk og økologisk biogeografi
1.2.4. Buffons Lov
1.2.5. Evolusjonsprinsipper
1.2.6. Florarike
1.2.6.1. Norge
1.2.7. Biom
1.2.8. Livsform -:
1.2.9. Plantefunksjonelle typer
1.2.10. Metapopulasjon
2. MARIN GEO
2.1. K1-2: Introduksjon
2.1.1. Oseansk utforskning
2.1.1.1. tidligere vitenskapiske funn
2.1.2. moderne oseanografi: moderne instrumenter;
2.1.3. Jordens struktur (havbunn, osv.)
2.1.3.1. Havbunnens fysiografi
2.1.3.1.1. Batymetriske provinser
2.1.3.2. Geologiske forskjeller mellom kontinenter og havbassengene
2.1.3.2.1. Jordens Topografi & Batymetri
2.1.3.2.2. Massebalanse og Isostasi
2.2. K5: Havets kjemiske og fysiske struktur / Properties of Sea Water
2.2.1. Basis: Kjemiske oppfatninger
2.2.2. Basis: Fysiske oppfatninger
2.2.3. Vannmolekylet og dets oppbygning
2.2.3.1. Solutes
2.2.4. Salinitet
2.2.4.1. Faktorer som regulerer saliniteten i sjøvannet
2.2.5. X
2.2.5.1. Temperatur
2.2.5.2. Salinitet
2.2.5.3. Tetthet
2.2.6. Gassene i sjøvannet
2.2.6.1. Oksygen
2.2.6.2. Karbondioksid
2.2.7. Havet: fysisk og kjemisk system
2.2.7.1. Vannreservoir
2.2.7.2. den GLOBALE VANNSYKLUS
2.2.7.3. Havene som BIOKJEMISK SYSTEM
2.3. K6: Havsirkulasjon / Wind and Ocean circulation
2.3.1. Atmosfæriske prosesser (se også metr.)
2.3.1.1. Lufttrykk
2.3.1.2. Coriolis avbøyning
2.3.1.3. Generell vindsirkulasjon
2.4. K:10-12: Marinbiologi og Kystsone
2.4.1. K10: Biologisk produktivitet i havet
2.4.1.1. Matvev og tropisk dynamikk
2.4.1.1.1. Energi & tropisk dynamikk
2.4.1.1.2. Planter og primærprodusenter
2.4.1.1.3. Dyr som konsumenter
2.4.1.1.4. Bakterier som nedbrytere
2.4.1.1.5. Matkjeder og energioverføringe
2.4.1.2. Generell marin produktivitet
2.4.1.2.1. Havets primærproduksjon
2.4.1.2.2. Variasjoner i produktivitet
2.4.1.3. Globale produktivitetsmønstre
2.4.1.3.1. Romlige variasjoner
2.4.1.3.2. estimater:
2.4.1.4. UPWELLING; Biologisk produktivitet
2.4.2. K11: Dynamisk Kystlinje
2.4.2.1. Bevegelse: kystvann
2.4.2.1.1. stimende bølger
2.4.2.1.2. Refraksjon
2.4.2.1.3. Sirkulasjon i "Surf Zone"
2.4.2.2. Strender
2.4.2.2.1. Strandprofiler
2.4.2.2.2. Sand Budgets
2.4.2.2.3. Coastal Dunes
2.4.2.3. BarriereØyer
2.4.2.3.1. Landskap
2.4.2.3.2. the origins
2.4.2.3.3. Tidevannsområder
2.4.2.3.4. Storm/vær-Effekter
2.4.2.4. Klippekyst
2.4.2.5. Deltaer
2.4.2.6. Menneskers påvirkning på kystlinjene
2.4.3. K12: Kystlige Habitater
2.4.3.1. Estuarier/elveminninger - m/tidevann
2.4.3.1.1. Opprinnelse/opphavet til disse
2.4.3.1.2. Sirkulasjon og sedimentavstening
2.4.3.1.3. Saltkiler
2.4.3.1.4. Mixede/blandede (brakkvannsmunninger)
2.4.3.1.5. Godt blandet/brakkvannsmunninger
2.4.3.1.6. Elvemunningenes biologi
2.4.3.2. Laguner
2.4.3.3. Saltmarker
2.4.3.4. Mangrovetre
2.4.3.5. Korallrev
2.4.3.5.1. Biologi
2.4.3.5.2. Økologi
2.4.3.5.3. Geologi
2.4.3.6. Biota (K:13- Xtra)
2.4.3.6.1. Kontinentalhyllens biologi
2.4.3.6.2. Åpent hav og dyphav - Biologi
2.5. K14-16: Hav og Klimaendringer
2.5.1. 14: Havressursene
2.5.1.1. Havets Lov
2.5.1.1.1. Avtale
2.5.1.1.2. Eksklusive økonomiske soner
2.5.1.2. Mineralressurser
2.5.1.2.1. Olje & Naturgass
2.5.1.2.2. Gasshydrater
2.5.1.2.3. Sand & Grus
2.5.1.2.4. Manganknoll
2.5.1.2.5. Koboltrike havbunnsskorper
2.5.1.2.6. Phosfat deponeringer/avsetninger
2.5.1.3. Levende ressurser
2.5.1.3.1. Fiskeriene
2.5.1.3.2. Akvakultur: Havbruk
2.5.2. 15: Menneskelig nærvær
2.5.2.1. Forurensning
2.5.2.2. Hydrokarboner i havet
2.5.2.3. Havbunnsutgravning (vanlig i forbindelse med havnebygging)
2.5.2.3.1. utgraving
2.5.2.3.2. gruvedrift/bergdrift/ressursuttak
2.5.2.4. Overfiske
2.5.2.5. Kommunale og industrielle avløp
2.5.2.5.1. kloakkvann
2.5.2.5.2. metaller
2.5.2.5.3. kunnstige biocider (kjemiske midler som brukes til bekjempelse av skadedyr i landbruket, m.m.)
2.5.3. 15: Global klimaendring og havene
2.5.3.1. Klimaendringer
2.5.3.2. Global klimapåvirkning: kystsoner
2.5.3.2.1. endring i havnivå
2.5.3.2.2. vanntemperatur
2.5.3.3. Den virkning den globale klimaendring har på åpent hav
2.5.3.3.1. Thermohaline conveyer Belt
2.5.3.3.2. Arktiske farvann og Sjøis
2.5.3.3.3. Havplankton
2.5.3.3.4. kjemi: sjøvann
3. METREOLOGI
3.1. K1: Jordens atmosfære
3.1.1. X
3.1.1.1. Atmosfærens komposisjon/sammensetning
3.1.1.2. "Den tidlige atmosfære"
3.1.1.3. Vertikal struktur
3.1.1.3.1. Lufttrykk og tetthet
3.1.1.3.2. Ionosfæren
3.1.1.3.3. Atmosfærens lag
3.1.2. Vær og Klima
3.1.2.1. satelittperspektiv
3.1.2.2. Stormer
3.1.2.3. Værkart
3.1.2.4. Vær og klima og hvordan det påvirker livene våre
3.2. K2: Warming the earth and the atmosphere
3.2.1. Temperatur og varmeoverføring
3.2.1.1. Temperaturskalaer
3.2.1.2. Latent varme
3.2.1.3. Konduksjon
3.2.1.4. Konveksjon
3.2.1.5. X
3.2.1.5.1. Stigende luft kjøles ned
3.2.1.5.2. Synkende luft varmes opp
3.2.1.6. Stråling
3.2.1.6.1. Sol og UV
3.2.1.6.2. Balanserende prosess
3.2.2. Hvorfor jorden har SESONGER
3.2.2.1. Sesongene på den nordlige halvkule
3.2.2.2. Sesonger på den sørlige halvkule
3.2.2.3. Lokale sesongbaserte variasjoner
3.3. K3: Lufttemperatur
3.3.1. Oppvarming og nedkjøling av luften nær bakken
3.3.1.1. Varming på dagtid
3.3.1.2. Nedkjøling om natten
3.3.1.3. Kald luft nær bakken
3.3.1.4. beskytte kornet fra kald luft (relevant?)
3.3.1.5. Daglige temperaturendringer
3.3.1.6. Regionale Temperaturendringer
3.3.1.7. Air temp and human comfort
3.3.1.7.1. Sensibel varme?
3.3.1.8. Måling av temperatur
3.4. K4
3.4.1. Fuktighet
3.4.1.1. Damptrykk
3.4.1.2. Relativ fuktighet
3.4.1.2.1. Duggpunkt
3.4.1.2.2. Menneskelig ubehag
3.4.1.3. Måling av fuktighet
3.4.2. X
3.4.2.1. Fordampning
3.4.2.2. Kondensasjon
3.4.2.3. Metning
3.4.2.4. X
3.4.2.4.1. Dugg
3.4.2.4.2. Frost
3.4.2.4.3. Tåke
3.4.3. Skyer
3.4.3.1. Klassifisering
3.4.3.1.1. Høye skyer
3.4.3.1.2. "Middle clouds"
3.4.3.1.3. Lave skyer
3.4.3.1.4. Skyer med vertikal utbredelse
3.4.3.2. Identifikasjon
3.4.4. Sirkulasjon av vann i atmosfæren
3.5. K5
3.5.1. Skyutvikling & Nedbør
3.5.1.1. atmosfærisk stabilitet
3.5.1.2. Hvordan fastsette stabilitet
3.5.1.2.1. Stabil atmosfære
3.5.1.2.2. Ustabil atmosfære
3.5.1.3. Skyutvikling: stabilitet
3.5.1.3.1. Konveksjon og skyer
3.5.1.3.2. Topografi og skyer
3.5.1.4. NedbørsProsesser
3.5.1.4.1. X
3.5.1.4.2. iskrystalldanning
3.5.1.4.3. cloudseeding an precipitation
3.5.1.4.4. Nedbør: skyer
3.5.1.4.5. NEDBØRSTYPER
3.5.1.5. Nedbørsmåling
3.5.1.5.1. Instrumenter
3.5.1.5.2. nedbørsmåling fra rommet
3.6. K6: Luftrykk & Vind
3.6.1. Atmodfærisk trykk
3.6.1.1. Horisontale trykkvariasjoner (se eksempelet med byene)
3.6.1.2. Måling av lufttrykk
3.6.1.3. Trykkavlesninger
3.6.2. Overflater og diagram for øvre luftlag
3.6.2.1. Isobariske kart
3.6.3. Hvorfor blåser vindene?
3.6.3.1. Newtons bevegelseslover
3.6.3.2. Krefter som påvirker vind
3.6.3.3. Pressure Gradient Force (PGF) / Trykkgradientkraft
3.6.3.4. KORIOLISKRAFT/EFFEKT
3.6.3.5. "Høyt opp i luften rettlinjet trykk" /
3.6.3.6. Kurvede vinder rundt Lavtrykk og Høytrykk høgt oppe !
3.6.3.7. Winds on upper level Charts:
3.6.3.8. Overflatevinder
3.6.3.9. Vinder & Vertikale BEVEGELSER
3.6.3.9.1. eks:
3.6.3.10. Fastsette vindretninger og hastighet
3.6.3.10.1. påvirkning av "herskende/dominerende" vinder
3.6.3.10.2. "Vind-instrumenter"
3.7. K7: Atmosfærisk sirkulasjon
3.7.1. Scales of atmospheric Motion
3.7.2. "Eddies" : små & store
3.7.2.1. Eddies og luftlommer
3.7.3. Lokale Vindsystemer
3.7.3.1. Termale sirkulasjoner
3.7.3.2. Sjø & og landbris
3.7.3.2.1. Pålandsvind
3.7.3.2.2. Fralandsvind
3.7.3.3. Sesongbaserte endringer i vindsystemene
3.7.3.3.1. eksempel: Monsun
3.7.3.4. Fjell & Dalbris
3.7.3.5. Katabatiske vinder:
3.7.3.6. Chinook/Foehn
3.7.3.7. Ørkenvinder og andre eksempler
3.7.4. GLOBALE Vinder
3.7.4.1. generell atmosfærisk sirkulasjon
3.7.4.1.1. gen.atm.sirk. ; Nedbør
3.7.4.2. Single Cell Model
3.7.4.3. Three Cell Model
3.7.4.4. Gjennomsnittlige overflatevinder og Trykk:
3.7.4.5. Vestavinder & Jetstrømmer
3.7.4.5.1. Vestavind
3.7.4.5.2. Jetstrømmer
3.7.4.6. Globale vindmønstre & Havene :
3.7.4.6.1. Vinder og Upwelling
3.7.4.6.2. El Nino og Oskillasjoner
3.8. K8:
3.8.1. Luftmasser
3.8.1.1. Source regions
3.8.1.1.1. eksempel
3.8.1.2. Klassifisering
3.8.1.3. Generell: Nord-Amerika og andre eksempler (se forel. materiale)
3.8.1.3.1. Kontinental polare og Kontinentalarktiske og Maritim polare LUFTMASSER (eksempler: Nord-Amerika, Sibir, osv.)
3.8.1.3.2. Lake Effect: hvorfor det snør på østsiden (vestvendte) av store vannmasser i innlandet; eksempel; Great Lakes , Kaspihavet, o.l.
3.8.2. Fronter
3.8.2.1. Stasjonære fronter
3.8.2.1.1. stillestående; lilla grafikk(?); kan skyldes topografiske forhold og motliggende fronter (se friksjon)
3.8.2.1.2. Kaldfronter (blå)
3.8.2.1.3. Varmfronter (rød)
3.8.2.1.4. "Occluded" Fronts (lilla?)
3.8.3. "Middle-Latitude"/midlere breddegrader -Sykloner (stormer)
3.8.3.1. POLARFRONTTEORIEN >> sjå Jetstrømmer
3.8.3.1.1. Jetstreams & utviklende (mid-lat)-sykloner
3.8.3.2. Where do these tend to form?
3.8.3.3. Utvikling & Antisykloner
3.8.3.4. Northeasters
3.8.3.5. Konvergens og divergens i luften (trykk, hastighet, fronter, osv.)
3.9. K13: Verdens Klima i endring
3.9.1. rekonstruering av tidligere klima
3.9.2. klima gjennom tidene
3.9.3. Havenes påvirkning på den raske endringen
3.9.4. Temperaturtrender
3.9.5. Klimaendringer som følge av NATURLIGE endringer
3.9.5.1. Feedback mekanismer
3.9.5.2. platetektonikk og topografiendringer
3.9.5.3. variasjoner i jordens bane
3.9.5.4. Atmosfæriske partikler
3.9.5.4.1. partikler nær bakken
3.9.5.4.2. vulkanske utbrudd
3.9.5.5. variasjoner i solutstråling/refleksjon
3.9.6. Klimaendringer som følge av ANTROPOGENE aktiviteter
3.9.6.1. aerosoler "injekteres" inni den lavere atmosfæren
3.9.6.2. Økende nivåer av DRIVHUSGASSER
3.9.6.3. Endringer på grunn av Land Use
3.9.7. Klimaendringer: Global oppvarming
3.9.7.1. Recent/nylig; perspective:
3.9.7.1.1. radiative forcing agents, ETC.
3.9.8. Fremtidige endringer: projeksjoner
3.9.8.1. usikkerhet rundt videre bruk av drivhusgasser
3.9.8.2. skyers påvirkning
3.9.8.3. Havets påvirkning
3.9.8.4. KONSEKVENSER / Muligheter
3.10. K14: Luftforurensning
3.10.1. Kilder
3.10.1.1. Prinsipielle
3.10.1.2. Ozon i:
3.10.1.2.1. Troposfæren
3.10.1.2.2. Stratosfæren
3.10.2. Trender & Mønstre
3.10.2.1. Ozonhullet
3.10.3. Faktorer som PÅVIRKER luftforurensning
3.10.3.1. VINDENS rolle
3.10.3.1.1. spredning !
3.10.3.2. Stab. & Inversjoner
3.10.3.3. TOPOGRAFIENS rolle
3.10.4. Urbant Miljø
3.10.5. Giftdeponering