1.1. Ordet "massekommunikasjon" kom i bruk i Amerika i løpet av 1920-tallet
1.2. Det var tiden det ble mulig å kommunisere til mange i en nasjonal og global skala.
2. Påvirkning formulert på naturvitenskapelig vis
2.1. Claude Shannons matematiske kommunikasjonsteori fra 1948 et et utpreget uttrykk for en kommunikasjonsvitenskap som henter støtte fra objektivistiske idealer av naturvitenskapelig opprinnelse.
3. Påvirkningen og det kognitive
3.1. Hos Westley og MacLean reduseres usikkerhet omkring forholdet mellom avsenderends og mottakerens oppfatning av det som kommuniseres gjennom feedback.
4. Innkoding og avkoding
4.1. Innkoding -> program som "meningsfull" diskurs -> avkoding. Stuart Halls modell over fjernsynets kommunikasjonsprosess.
5. Medier og voldspåvirkning: spørsmålet som ikke vil gå bort
5.1. Hvordan mottakere påvirkes av vold i mediene.
5.2. Hvilken betydning har framstillinger av vold gjennom for eksempel drap, skyting og salgsmål i mediene for hvordan vi tenker om vold?
6. Kommunikasjon og makt
6.1. Kommunikative sammenhenger er sammenhenger hvor det er mulig å oppnå noe
6.2. Mediene har utvidet muligheten for kommunikativ påvirkning
7. Grunntrekk i påvirkningstenking
7.1. Tenkning som kommunikasjon der den sees på som rettet fra en avsender mot en mottaker.
7.2. Det er sentralt at kommunikasjonen avsender setter i gang, får en konsekvens på mottakersiden.
8. Påvirkningens fiender: støy og usikkerhet
8.1. Tolkning og sosial sammenheng er faktorer som ikke kan ignoreres når det kommer til kommunikasjon
8.2. Maskinell støy kan påvirke kommunikasjonen på en måte som ansikt-til-ansikt-kommunikasjon ikke kan
9. Kommunikasjonens kretsløp
9.1. Shannon og Weavers basis lå i lineære naturprosesser som singaloverføring mellom avsender- og mottakerapparater, ble tanken om tilbakekoblende kommunikative systemer utviklet gjennom studier av andre typer naturfenomener.
10. Mediepåvirkningen og ansikt-til-ansikt kommunikasjon
10.1. Spørsmålet om (og usikkerheten rundt) mediens påvirkning handler dels om forholdet mellom avsender og budskap, dels om forholdet mellom budskap og mottaker.
