1. gir ikke energi
1.1. mineraler
1.1.1. kalsium
1.1.1.1. mangel: benskjørhet, kramper og grå stær
1.1.1.2. viktig byggesten for skjelettet, enzymreaksjoner, koagulering av blod, nerveimpulser, muskelsammentrekninger og hjertet
1.1.1.3. meieriprodukter, hermetisk fisk, grønne grønnsaker og mandler
1.1.2. fosfor
1.1.2.1. sterkt skjelett og sterke tenner, frigjøring av energi og regulering av stoffskiftet, viktig elektrolytt og transport av fettsyrer
1.1.2.2. kjøtt, fjærkre, fisk, innmat, meieriprodukter, belgfrukter, nøtter og mandler
1.1.2.3. mangel: tretthet, svakhet i muskler og kramper
1.1.2.4. overdose: smerter
1.1.3. kalium
1.1.3.1. cellesignaler, væskebalanse og normalt blodtrykk
1.1.3.2. bær, grønnsaker, frukt, banan, linsker, nøtter og frø
1.1.3.3. mangel (diaré og oppkast): tretthet, muskelsvakhet, kramper, høyt blodtrykk, og hjerterytmeforstyrrelser
1.1.3.4. overdose: kramper, hjerterytmeforstyrrelser, diaré og kvalme
1.1.4. natrium
1.1.4.1. elektrolytt
1.1.4.2. salt
1.1.4.3. mangel (kan forekomme ved ekstrem svette og kraftig diaré): munntørrhet, kramper, hodepine, sløvhet og tap av matlyst
1.1.4.4. overdose: høyt blodtrykk og hjerneslag
1.2. vitaminer
1.2.1. vannløslige
1.2.1.1. vitaminer som skylles ut igjen
1.2.1.2. B
1.2.1.2.1. mangel: anemi, trøtthet, svimmelhet, depresjon, øyekatarr og skader på nervesystemet
1.2.1.2.2. animalske varer, grove kornprodukter, nøtter frukt og grønt
1.2.1.3. C
1.2.1.3.1. mangel: skjørbruk
1.2.1.3.2. finnes i f eks papaya, jordbær, sitron og hvitløk
1.2.1.3.3. hjelper med opptak av jern
1.2.1.3.4. viktig i reparering av vev
1.2.2. fettløslige
1.2.2.1. vitaminer som lagres i fett i kroppen
1.2.2.2. D
1.2.2.2.1. soling og tran
1.2.2.2.2. mangel: trist, sliten og økt blodtrykk
1.2.2.3. E
1.2.2.3.1. mangel: balanse- og synsforstyrrelser
1.2.2.3.2. forhindrer at fett harskner
1.2.2.3.3. antioksidant
1.2.2.3.4. hindrer oksidering av kolesterol i blodet
1.2.2.3.5. finnes i diverse oljer
1.2.2.4. K
1.2.2.4.1. bladgrønnsaker
1.2.2.4.2. mangel: leverskade, cystisk fibrose
1.2.2.5. A
1.2.2.5.1. Hud, tenner, skjelett, mykt vev og slimhinner
1.2.2.5.2. mangel: nedsatt syn i mørke, nattblindhet, tørre øyeslimhinner
1.2.2.5.3. animalsk mat, mørke bladgrønnsaker og tran
1.3. sporstoffer
1.3.1. mindre enn 100 mg
1.3.1.1. Jern
1.3.1.1.1. produksjon av røde blodceller, muskler og immunsystem
1.3.1.1.2. kjøtt, fisk, innmat, grove kornprodukter og egg
1.3.1.1.3. mangel: jernmangelanemi, slapphet, svimmelhet, nedsatt fysisk yteevne og blek hud
1.3.1.1.4. overdose/jernforgiftning: magesmerter, kvalme, diaré og bevisstløshet
1.3.1.2. sink
1.3.1.2.1. normal vekst/utvikling, fører vitamin A fra lever til resten av kroppen, hud negler og hår, reproduksjon og hud
1.3.1.2.2. kjøtt, leverpostei, grove kornprodukter og melkeprodukter
1.3.1.2.3. mangel: hårtap, nedsatte smakssanser, svekket immunforsvar, redusert vekst og hudforandringer
1.3.1.2.4. overdose: kvalme, brekninger og diaré
1.3.1.3. Jod
1.3.1.3.1. fisk og meieriprodukter
1.3.1.3.2. overdose: forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen
1.3.1.3.3. mangel: nedsatt stoffskifte
2. gir energi
2.1. karbohydrater
2.1.1. monosakkarider
2.1.1.1. glukose
2.1.1.1.1. vanligste sukkerarten i planteriket
2.1.1.1.2. lages av vann og karbondioksid i fotosyntesen
2.1.1.1.3. bær, honning og frukt
2.1.1.2. fruktose
2.1.1.2.1. gjør at honning, bær og frukt smaker søtt
2.1.1.3. galaktose
2.1.1.3.1. søte melketyper, prim og brunost
2.1.1.3.2. del av laktose
2.1.2. disakkarider
2.1.2.1. to monosakkarider
2.1.2.2. sukrose
2.1.2.2.1. sukkerrør
2.1.2.2.2. glukose og fruktose
2.1.2.3. laktose
2.1.2.3.1. glukose og galaktose
2.1.2.3.2. laktase gjør at det spaltes i tynntarmen
2.1.2.4. maltose
2.1.2.4.1. to glukose
2.1.2.4.2. dannes i spirende korn
2.1.2.4.3. øl
2.1.3. polysakkarider
2.1.3.1. stivelse
2.1.3.1.1. 100 - 1000 glukosemolekyler
2.1.3.1.2. røtter, knoller og frø
2.1.3.1.3. poteter og grønnsaker
2.1.3.1.4. amylase spalter til maltose
2.1.3.2. cellulose
2.1.3.2.1. lange, ugrenede kjeder av glukose
2.1.3.2.2. cellevegger i planter
2.1.3.2.3. menneskenes fordøyelseskanal ikke kan bryte bindingene mellom glukosemolekylene og nyttiggjøre seg energien
2.1.3.2.4. fibrene stimulerer og renser tarmene
2.1.3.3. glykogen
2.1.3.3.1. animalsk vev, lever og muskler
2.1.3.3.2. 33000 - 60 000 glukoseenheter
2.1.3.3.3. kroppens matpakke
2.1.3.4. fordøyes langsomt
2.1.3.5. grove kornprodukter, bønner og linser
2.2. fett
2.2.1. lagre energi
2.2.2. beskytte indre organer og kulde
2.2.3. lage hormoner
2.2.4. består av
2.2.4.1. fettsyrer
2.2.4.1.1. mettet
2.2.4.1.2. umettet
2.2.4.2. glyserol
2.2.4.2.1. alkohol
2.2.4.2.2. Den kjemiske formelen for glyserol er eller C3H5(OH)3. Det vil si at Glyserol er en alkohol med 3 hydroksylgrupper, en såkalt treverdig alkohol.
2.3. proteiner
2.3.1. består av aminosyrer
2.3.1.1. åtte essensielle
2.3.1.1.1. isoleucin
2.3.1.1.2. leucin
2.3.1.1.3. lysin
2.3.1.1.4. metionin
2.3.1.1.5. fenylalanin
2.3.1.1.6. treonin
2.3.1.1.7. tryptofan
2.3.1.1.8. valin
2.3.1.1.9. Essensielle aminosyrer er aminosyrer som den menneskelige organismen ikke selv er i stand til å produsere, og som derfor må tilføres i kosten for at kroppens proteinsyntese ikke skal hindres
2.3.1.2. 12 kroppen kan lage
2.3.1.3. DNA bestemmer lengde og rekkefølge
2.3.1.4. kjemiske forbindelser
2.3.2. proteiner som bygger
2.3.2.1. hår
2.3.2.2. negler
2.3.2.3. muskler
2.3.3. enzymer
2.3.3.1. katalysator
2.3.3.1.1. Katalysator er et stoff som øker farten på en kjemisk reaksjon uten å forbrukes og uten å endre likevekten
2.3.3.2. Enzymer er stoffer, hovedsaklig proteiner, som katalyserer de kjemiske prosessene i levende organismer
2.3.3.3. Det er enzymene som gjør det mulig for cellene å trekke energi ut av næringsmidlene
2.3.3.4. Et av de hurtigste enzymene som er kjent er karbonsyreanhydrase, et enzym som hjelper til å få karbondioksid, CO2
2.3.3.5. Enzymene fremmer de kjemiske reaksjonene uten at de selv forbrukes
2.3.4. hormoner
2.3.4.1. insulin
2.3.5. I muskelvev, bindevev, hud, hår og negler finner vi mye protein