Create your own awesome maps

Even on the go

with our free apps for iPhone, iPad and Android

Get Started

Already have an account?
Log In

Mobbing by Mind Map: Mobbing
0.0 stars - reviews range from 0 to 5

Mobbing

Mobbing skjer først og fremst på skolen

Ulike former

Fysisk mobbing

Fysisk mobbing er for eksempel vold, spart og slag.

Verbal mobbing

Verbal mobbing er for eksempel å si stygge ting til andre.

Psykisk mobbing

Psykisk mobbing er for eksempel sosial utestengning, det å holde noen utenfor en vennegjeng.

Hovedtypene

Direkte mobbing

Når det er direkte mobbing er det direkte kontakt mellom mobber og mobbeoffer, mobbingen foregår åpent og er enten fysisk eller verbal.

Indirekte mobbing

Når det er indirekte mobbing er det ingen direkte kontakt mellom mobber og mobbeoffer. Mobbingen foregår mer skjult og har form som baksnakking, spredning av falske rykter, manipulering og digital mobbing.

Hva mobbing medfører

Mobbing er vondt og ødeleggende. Vi har behov for å føle oss verdsatt og trygge, å bli mobbet utfordrer vår følelse av egenverd. Følelsen av at man ikke er verdt noe kan føre til depresjon. Mobbing er et overgrep, ikke en konflikt!

Hvem mobber?

Gutter som mobber

Gutter mellom 12-16 år mobber mest. Tre av fire mobbere er gutter. Det kan være enkeltpersoner eller grupper. I grupper er det ofte en som leder an. De andre i gruppa er der mest for å gi støtte til mobberen, de er passive mobbere. Blant gutter er ofte mobbing direkte, synlig og fysisk.

Jenter som mobber

Jenter mober ofte på en indirekte og skjult måte (blikk, kommentarer, baktale eller spre falske rykter).

Aktive mobbere

- De er aggressive og hissige, både overfor medelever og voksne. - De er urolige, impulsive og har en positiv holdning til vold. - De har en liten evne til empati. - De har et sterkt behov for å dominere på en negativ måte. - Gutter som mobber, er fysisk sterkere enn mobbeofferet og andre elever. - De viser vanligvis lite angst og usikkerhet. - De er enten svært lite populær eller svært populær.

Passive mobbere

- Viser redusert individuelt ansvar. - De kan over tid utvikle en negativ oppfatning av mobbeofferet. Det fører til at de får lav skyldfølelse. - De kan selv begynne å mobbe dersom de beundrer lederen eller ingen griper inn og stopper mobbingen.

Hvem blir mobbet?

Mobbeofferet er vanligvis yngre enn mobberen. De viser ofte lav selvfølelse, og er ofte mindre aggressiv enn gjennomsnittet. Han eller hun er lite innstilit på å ta igjen og er gjerne fysisk svakere enn mobberen.

De underdanige

De fleste mobbeofre er passive, de er ofte mer usikre, engstelige, forsiktige, følsomme og stille enn andre elever. De har negativ selvfølelse.

De provoserende

Bare en mindre del av mobbeofrene kan selv virke provoserende. De har en del fellestrekk med mobberne, og har et dårlig selvbilde. Noen er ofte hissige, ukonsentrerte og urolige, noen hyperaktive.

Hvordan mobbing oppdages

Typiske trekk hos en som blir mobbet: - Kommer hjem med istykkrevne eller skitne/våte klær, ødelagte bøker eller har 'mistet' noe. - Blåmerker, skader, kutt og skrammer uten en troverdig forklaring på årsak. - Er skjelden/aldri sammen med klassekamerater etter skoletid. - Går en "ulogisk" vei til skolen. - Mister interesse for skole og får dårlige karakterer. - Dårlig appetitt, hodepine eller vondt i magen. - Urolig nattesøvn med mareritt og gråt. - Stjeler eller ber om ekstra penger hjemme.

Hva skjer med de andre når noen mobber?

Å forebygge mobbing

Et godt læringsmiljø

I et godt læringsmiljø er det en sterk faglig ledelse og ansatte som er trygge, tydelige og engasjerte. For at du som BUA skal kunne forebygge mobbing, må du være til stede der barn og unge oppholder seg. Gjennom trygghet og respekt vil barn og unge bedre kunne mestre egne problemer og press utenfra. De utvikler også en grunnholdning som blir en barriere mot å mobbe hverandre.

Skolesamarbeid med foreldre/foresatte og lokalmiljø

Skolesamarbeid med foreldre/foresatte og lokalmiljø er viktig dersom forebyggings-arbeidet skal lykkes. Det er avgjørende at barn og unge selv deltar aktivt.

En helhetlig plan

Forebyggene programmer for skolen/klasser er tiltak i en helhetlig plan.

Ulike programmer mot mobbing

Forebyggende arbeid i barnehagen

A lek is a gathering of males, of certain animal species, for the purposes of competitive mating display. Leks assemble before and during the breeding season, on a daily basis. The same group of males meet at a traditional place and take up the same individual positions on an arena, each occupying and defending a small territory or court. Intermittently or continuously, they spar individually with their neighbors or put on extravagant visual or aural displays (mating "dances" or gymnastics, plumage displays, vocal challenges, etc.). The term derives from the Swedish lek, a noun which typically denotes pleasurable and less rule-bound games and activities ("play", as by children). Specifically, the etymology of the word "lek" is from 1871 and means to engage in courtship displays (of certain animals); probably from the Swedish att leka "to play". A strict hierarchy accords the most desirable top-ranking males the most prestigious central territory, with ungraded and lesser aspirants...

Lov mot mobbing

Tre typer barn

Vennskap

Lek

Formidling av verdier og følelser

Forebyggende arbeid i skolen

For å forebygge mobbing i skolen, må vi arbeide planmessig og systematisk. Det tar tid å endre holdninger, derfor må vi tenke langsiktig. Vi bør først kartlegge hvordan miljøet er på skolen, hva er positivt, og hva er negativt. Når miljøet er kartlagt, kan vi utarbeide en handlingsplaan med tiltak. Vi må lage tiltak både for enkeltindivider, grupper og hele miljøer.

Dette bør inngå i en kartlegging

Antimobberegler

Godt skolemiljø bidrar til å forebygge mobbing

Forebyggende arbeid i ungdomsklubben

I et trygt klubbmiljø kan ungdom utvikle egne evner og selvtillit. De som har ansvaret for ungdomsklubben, må sørge for at miljøet er trygt og godt, og at mobbing ikke foregår. I et trygt, positivt og åpent miljø kan det oppstå gode relasjoner, og medlemmene utvikler seg i stor grad.

New node