1. [Re]search
1.1. «Google gullibility»
1.1.1. Når du søker velger de det første resultatet som dukker opp på søkesiden, uten å sjekke nærmere om det virker fornuftig eller ikke.
1.1.2. Studenter endrer sjelden søkestrategier radikalt om de ikke finner det de søker etter.
1.2. Åpen vs. dyp web
1.2.1. Tips
1.2.1.1. Bibsys
1.2.1.1.1. +16 M eks
1.2.1.2. CRISTIN
1.2.1.2.1. http://www.cristin.no
1.2.1.3. NORA
1.2.1.3.1. http://www.ub.uio.no/nora/search.html
1.2.1.4. DUO
1.2.1.4.1. http://www.duo.uio.no
1.3. WP * og ~
1.3.1. Fuzzt med tilde: james~ watt~ både James Watt, James Wyatt og James Watts
1.4. George Boole
1.4.1. AND, NOT og OR (Google):
1.4.1.1. Google: NOT = minus (-)
1.4.1.2. Bachelorstudent
1.4.1.3. bachelor -student
1.4.1.4. Bachelor +student
1.4.2. * joker (ikke på Google)
1.4.2.1. Eks.
1.5. FUZZY SEARCH
1.6. Scholar
1.6.1. scholar.google.no eller .uk .com
1.6.2. Og husk: books.google.com
1.7. Lesestrategier
1.7.1. Overblikklesing
1.7.2. Skumlesing
1.7.3. Normallesing
1.7.4. Selektiv lesing
1.7.5. Aktiv lesing
2. Prosjektbeskrivelse
2.1. Innhold
2.1.1. Tema / område
2.1.2. Problemstilling
2.1.3. Materiale / empiri
2.1.4. Metoder / fremgangsmåter
2.1.5. Teorier / begreper
2.1.5.1. DITT felt
2.1.5.2. Det kan gi bonuspoeng å trekke inn andre ting i tillegg. Men om du f.eks. kun bruker begreper eller teorier du har lært på et annet fag, UTEN å trekke inn dem det er lagt opp til i pensumet og faget du studerer nå, kan det virke som om du ikke kan, eller har tatt deg bryet med å tilegne deg det nye faget. Verre er det om du unnlater å vise at du kjenner pensum, samtidig som du trekker inn helt generelle begreper og synspunkter du har hentet fra Wikipedia eller nettsteder uten noen vitenskapelig kvalitetskontroll.
2.2. Utforming
2.2.1. Se ovenfor
2.2.2. Tittel!
2.2.3. Konsis
2.2.4. Hvorfor?
2.2.4.1. Hvorfor det? Har du belegg for det du skriver der? Hvorfor er dette interessant å lese?
3. Akademisk skriving
3.1. Organisere en tekst / Struktur
3.1.1. IMRAD
3.1.1.1. Introduction
3.1.1.1.1. (Hva skal du gjøre? Hva er problemstillingen din? Hva sier tidligere studier og teori?)
3.1.1.2. Material / Methods
3.1.1.2.1. (Hvilket materiale har du brukt? Hvordan har du gått fram?)
3.1.1.3. Results And ...
3.1.1.3.1. (resultater, hovedfunn)
3.1.1.4. Discussion
3.1.1.4.1. (Hvordan skal en forstå resultatene? Hvordan skal en se dette opp mot tidligere forskning? Hva kan være konsekvenser?)
3.1.2. Fisk
3.1.2.1. Hodet på oppgaven inneholder en begynnelse; her introduseres te- maet, problemstillingen – det du vil svare på. Dette fører videre fram mot «magen» på fisken, der innholdet, drøftingene og funnene i oppgaven ligger. Innholdet snevres etter hvert inn og oppsummeres. I «halen» på fisken kommer konklusjonen, og det åpnes eventuelt for nye spørsmål som peker ut over oppgaven (og kanskje mot «fremtidig forskning» – en kjent og kjær klisjé på akademisk).
3.1.3. Overganger og tekstbinding
3.1.3.1. Formuleringer som «Derfor ...», «Dessuten ...», «Imidlertid ...», «Likevel ...», «På den andre siden ...», «I det neste avsnittet ...», «Først skal jeg ...», «Som vi så ovenfor ...», «Sist, men ikke minst ...» og «Samtidig ...» er alle med på å skape bro mellom det leseren har lest, og det leseren skal lese.
3.2. Kilder / Referanser
3.2.1. Internett..
3.2.1.1. Kildekritikk
3.2.2. Systemer jf. Bachelorboka s. 121
3.2.2.1. APA
3.2.2.2. Chicago
3.3. Stilnivå
3.3.1. Mange førstiser tror de må skrive et komplisert og abstrakt språk når de er blitt studenter; helst i form av lange setninger med mange innskutte ledd. IKKE!
3.3.2. Unngå muntlig språk og «slæng», ladete ord og uttrykk og forkortelser som ikke er godt innarbeidet i faget.
4. Fem vanlige feil
4.1. Uforskbare problemstillinger
4.1.1. Hva er verdens beste logo?
4.1.2. Hva er den viktigste trenden i dag?
4.1.3. Er Google eller Bing mest populært?
4.2. Manglende sammenheng: Metode/Fremgangsmåter vs Problemstilling / Teori
4.3. Å mene vs. belegge
4.3.1. holder ikke å mene noe sterkt. Om du har sterke meninger må disse meningene begrunnes, du må føre belegg for påstander, og du må føre en argumentasjon på en slik måte at det er logisk og holdbart at du trekker de konklusjonene du gjør.
4.4. Marmortrapp til utedass
4.5. Uetisk forskning
4.5.1. Eks: Sensitive persondata
4.5.2. Eks: Barn
4.5.3. Forskningsetisk kommité URL
5. Vurderingskriterier / Sensur
5.1. Hva vil dere bli vurdert på?
5.2. Ofte brukte punkter
5.2.1. Kunnskapsnivå (oversikt og detaljer)
5.2.2. Kunnskaper om teorier
5.2.3. Faktakunnskaper
5.2.4. Kjennskap til pensumlitteraturen (og gjerne også ting utenom
5.2.5. Hvor presist er problemstillingen utformet/hvor presist er svaret på problemstillingen/hvor god er problemforståelsen?
5.2.6. Grad av selvstendighet og originalitet
5.2.7. Analytisk kompetanse, sammensmelting av teori og faktakunnskaper, interessante resonnementer
5.2.8. Grad av klarhet og fokusering, strukturering
5.2.9. Form
5.2.10. Dimensjonering
5.2.11. Tilpasning til innholdet
5.2.12. Klarhet og presisjon i språket
5.3. A: Eksempel
5.3.1. A: fremragende Svarer på problemstillingen. Selvstendige, klare og interessante reson- nementer, relevante eksempler og svært god bruk av teori. Klart og presist språk, klare sammenhenger, svært godt fokusert og gjennom- gående god struktur. Overbevisende med hensyn til faktakunnskaper og svært god kjennskap til pensumlitteraturen. Høyt kunnskapsnivå og analytisk kompetanse. Meget godt dimensjonert – formen (bl.a. lengden) tilpasset innholdet. Originale og interessante anslag.
5.4. D: Eksempel
5.4.1. D (brukbar) Tydelig forsøk på å besvare problemstillingen, noe er relevant, men også noe som er irrelevant, unødvendig, feilaktig eller mangelfullt. Nokså god kjennskap til sentrale deler av pensum, men betydelige svakheter i det teoretiske og/eller det empiriske. For knapt og kort i forhold til den tiden som er til rådighet. Noe uklarheter i struk- tur og språk. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
6. Forventninger?
6.1. HA VIL DERE VITE
6.1.1. VOT.RS #17 11 9
6.2. MINST VANLIG?
6.2.1. VOT.RS #95 97 67
6.3. HVA SKAL UT?
6.3.1. VOT.RS #95 23 39