den romerske republikk

Começar. É Gratuito
ou inscrever-se com seu endereço de e-mail
den romerske republikk por Mind Map: den romerske republikk

1. samfunn og kultur

1.1. sterkere tilhørighet til familie enn stat

1.2. alle utenfor romersk kultur ble kalt barbarer

1.3. fascinert av gresk kultur

1.3.1. over tok grekerens gude verden, og satte nye navn på gudene

1.4. romerretten

1.4.1. loven lik for alle

1.4.2. avgjørelsen skulle bygge på tidligere dommer

1.4.3. privatrett

1.4.4. strafferett

1.5. god infrastruktur

2. bystat til imperium

2.1. 400 f.kr: stadig i konflikt med andre folkegrupper, ofte seirende. fikk mye større territorie

2.2. 200 f.kr: fikk kontroll over den italienske halvøya og ekspanderte videre langs middelhavet

2.3. gode krigere

2.3.1. godt utrustet

2.3.2. høy disiplin

2.3.3. lojalitetsed: hard straff for en selv og andre hvis en sviktet i slagmarken

2.3.4. fikk en del av krigsbyttet

2.4. politiske taktikere- gode taktikere

2.5. God strategisk og økonomisk beliggenhet, mellom etruskerne i nord og greske kolonister i sør: handelsknutepunkt: jern fra etruskerne, salt fra latinerne

2.6. Statens ryggrad: jordbruket og den vernepliktige bondesoldat

2.7. Romerne: blandingsfolk av etruskere, latinere og folkeslag fra fjella i øst med latin som fellesspråk

3. fra republikk til keiserdømme

3.1. ca. 100 f.kr borgerkrig

3.1.1. tiberium og gaius Gracchus, prøvde å gjennomføre jordreformer som skulle komme både roma og innbyggerne til gode, ble drept.

3.1.1.1. ble fulgt av urolige tider

3.1.1.2. soldatene ble nærmer knyttet til hærførerne en staten

3.2. Cæsar 100-44 f.kr statskupp

3.2.1. maktkamp, romeriket ble delt i to mellom Oktavian og Markus Antonius

3.2.1.1. de kom i konflikt og antonius døde, pga kjærlighets forhold til kleopatra

3.2.1.2. oktavian kom til makten over hele romerriket og startet keiserdømmet

4. ekspansjon, stagnasjon og splittelse

4.1. rundt år 300 var det nærmere 2000 bystater i forskjellige provinser

4.1.1. leder for provinsene stattholder, utvalgt av senatet

4.2. bra postvesen

4.3. 200-tallet måte i økende grad forsvare grensene sine mot germanske stammer

4.3.1. førte til soldatene opphøyde lederne sine til keisere over områder og opptrådte uavhengig. kom ofte i konflikt med hverandre

4.3.2. den indre uroen føret til stagnasjon, tilbakegang i jordbruk, handel, byliv.

4.4. slutten av 200-tallet keiser diokletian prøvde å styrke styringsapparatet. ved å utnevne en medkeiser, og 2 underkeisere

4.4.1. førte til ny maktkamp og mye kamp

4.4.2. ble tilslutt delt inn i vest og øst romerriket

5. vestrikets undergang

5.1. når de stadig erobret kunne de finansiere hæren og det enorme forbruket med ressurser fra erobrede områder

5.1.1. når erobring stoppet opp måte alle ressurser finansieres innad i riket

5.2. Rundt 400 e. Kr.: invasjon av germanske folk som ble presset sørover av hunerne

5.3. Befolkningen rømte byen

5.3.1. mangel på mat

5.4. 476 e. Kr.: Den siste keiseren ble avsatt

5.5. urettferdig fordeling av jord

5.6. pest

6. Østromerriket - Bysants

6.1. Skatteinntektene brukt til å styrke hær og embetsverk

6.2. Landet delt inn i militærdistrikt hvor selveiende bønder betalte skatt og hadde hærplikt

6.3. Keiseren beskyttet bøndene mot godseierne

6.4. Gresk – ortodoks tro spredd til bulgarer, serber og russere

6.5. Muslimene inntok Konstantinopel i 1454

7. Romerrikets sammenbrudd – ulike forklaringer

7.1. Presset på grensene: germanere i nord, persere i øst

7.2. Utgiftene måtte nå finansieres innenfor riket: borgerne måtte betale tributt

7.3. Tilgangen på slaver forsvant

7.4. Pestbølge førte til økt skattetrykk

7.5. Borgerkrig: soldatkeisere plyndret bystatene

7.6. Sølvmyntene ble utblandet: inflasjon

7.7. Bybefolkningen rømte på landet og ble livegne bønder

8. stenderkampene

8.1. pleibeierne: ønsket politiske retigheter og innflyttelse

8.1.1. truet med å forlate hvis de ikke fikk gjennom kravene sine

8.1.2. utgjorde mesteparten av romerske befolknigen

8.1.3. fikk gjennom kravene sin til slutt

8.2. patriserne: ønsket ha det for seg selv

9. oligarki

9.1. viktigst: senatet

9.1.1. råd med representanter for de rikeste familiene

9.1.2. drøftet og avgjorde de fleste viktige saker selv om det ikke hadde formell beslutningsmyndighet

9.1.3. deres egentlige oppgave var å gi råd til folkeforsamlingen og embetsmennene

9.1.3.1. holdt alltid øye med folkeforsamlingen for personer som true deres makt og posisjoner

9.2. folkeforsamligen

9.2.1. tok avgjørelsen om krig og fred

9.2.2. valgte embetsmenn

9.2.3. vedtok eller forkastet lover

9.2.4. borgerne stemte i grupper, der de rikeste utgjorde de fleste stemmegrupper og hadde mest innflytelse

9.2.5. må være over 18år

9.2.6. tok som regle bare stilling til saker senatet hadde godkjent

9.2.7. møttes ulike steder i roma

9.2.7.1. ble vanskelig å opprettholde når det ekspanderte, forsvant i keisertiden

9.3. embete

9.3.1. høyeste stilling: konsul (2)

9.3.1.1. den ene kunne oppheve vedtak vedtatt av den andre

9.3.1.2. kunne føre tropper til krig

9.3.2. ediler

9.3.2.1. ansvaret for offentlige arrangement

9.3.3. folketribuner

9.3.3.1. kunne fremme forslag på vegne av folket for senatet og folkeforsamligen

9.3.3.2. kunne stanse vedtak som skadet folks interesse

10. borgerrett

10.1. alle frie menn hadde borgerrett

10.2. kvinner (ikke)

10.2.1. kunne bevege seg fritt og være tilstede på offentlige areaner

10.2.2. kunne kreve skilsmisse

10.2.3. ærefullt å være prestinne for gudinnen vesta (vestalinner)

10.2.3.1. måte være jomfru, hvis ikke kunne de bli levende begravd

10.3. Slaver (ikke)

10.3.1. svært utbredt bruk

10.3.2. krigsfanger

10.3.3. tjenere, bygningsarbeider, jordbruksarbeidere, kunne også ha administrative oppgaver

11. borgeridealet

11.1. å lykkes militært, seier i krig sikret ære, berømmelse og inntekter

11.2. patron-klient-systemet

11.2.1. patron: ga andre mat og/eller beskyttelse til en klient, som dermed skyldte han en tjeneste

11.2.2. en måte for de rikeste til å kjøpe seg stemmer i jakten på makt og posisjoner

11.2.3. forklarer hvordan en fåtallig elite kunne dominere styret

12. Kristendommen: fra sekt til statsreligion

12.1. Romerne så først på kristne som en jødisk sekt

12.2. Paulus, den første kristne misjonær, var romer

12.3. De kristne nektet å dyrke keiseren

12.4. Kristendommen var åpen for alle

12.5. Kristendommen var ikke entydig monoteistisk (jomfru Maria – kulten, helgener)

12.6. Konstantin: kirkemøte i Nikea i 325 for å forene ulike kristne retninger. De kristne godtok keiseren som overhode

12.7. 392: Kristendommen statsreligion