1. Minne
1.1. All informajonen me har med oss frå tidlegare opplevingar, erfaringar og læringssituasjonar.
1.2. Fasar i minneprosessen og forbetring av minnet
1.2.1. Lagringsfasen
1.2.1.1. Lagringsfasen går ut på at me lagrar eit minne i langtidsminnet.
1.2.1.2. Minnet kan liggje passivt der utan at me har det i bevisstheita. Lagringskapasiteten i langtidsminnet er derimot uendeleg.
1.2.1.3. Me opplevar at minnet vårt ikkje hugser like godt som det me skulle ønskje
1.2.1.4. Lagringsfasen kan forbetrast gjennom fleire teknikkar
1.2.1.4.1. Me kan styre merksemda vår sterkare mot det me skal lære.
1.2.1.4.2. Lagring i minnet kan me forbetre ganske mykje med hjelp av repitisjon
1.2.1.4.3. Organisere informasjonen me skal hugse, på ein betre måte. Dermed forbetrar me lagringa
1.2.2. Gjenkallingsfasen
1.2.2.1. I gjenkallingsfasen husker me ved å knytte det vi skal huske til noko bestemt.
1.2.2.1.1. Lukt, følelser, stedt, tid osv.
1.2.2.2. Me kan bruke dette som ein teknikk for å huske tilbake til når vi lærte det.
1.2.2.2.1. Viss me tenker at du er midt i ein prøve, og skal prøve å huske tilbake kan du: Få fram den følelsemessige tilstanden du var i da du prøvde å lære inn stoffet.
1.2.3. Nevrovitenskapelig forskning
1.2.3.1. Nevrovitenskapelig forskning forteller oss om nervesystemet og kartlegging av hjernen
1.2.3.1.1. Per dags dato, har me klart å bekrefta hvilken del av hjernen som aktivisereres under ulike påvirkninger.
1.2.3.1.2. Men foreløping gir imdlertid kunnskap om dette lite grunnlag for å sei noko om korleis hukommelsen kan styrkes og øæring kan legges til rette for å være mest mulig effektiv.z
1.3. Sensorisk minne
1.3.1. informasjonen forsvinn etter kort tid
1.3.2. Alt det me hugsar som følgje av at sanseapperatet er blitt påverka
1.3.3. Desse er me ofte ikkje klar over
1.3.4. I løpet av ein dag ser du mange forskjellige ting. På ganske kort tid ka me lagre stor mengd med slik informasjon i sensorisk minne.
1.3.5. Skal informasjon bli overført til kortidsminne, må han ha ei viss interesse for oss, ellers forsvinn det
1.3.6. Ved å skilje ut nokre inntrykk, unngår me å forvirre hjernen og bevisstheita med altfor mange sanseintrykk på ein gong.
1.3.7. Det er viktig å skilje ut uviktig informasjon fordi vi heile tida blir utsette for store menge sanseinntrykk.
1.3.8. Sensorisk minne har mykje å seie for kolreis me opplevar omgivande våre
1.4. Kortidsminne
1.4.1. Omfattar det me hugsar i augeblikket, og dei inntrykka me er opptekne av
1.4.2. hentar inntrykka sine frå langtidsminne
1.4.3. Frå langtidsminne kan me hente fram inntrykk som høyrer til den delen av verda som vår merksemd er retta mot der og då.
1.4.4. Kan berre holde på avgrensa infromasjon
1.4.5. Blir ofte kalla arbeidsminne.
1.4.6. Aktivt bearbeider informasjon, tenkjer og er merksame
1.4.7. Me manipulerer informasjon
1.4.8. Nokon hevder at kortidsminne og bevisstheit er det samme.
1.5. Langtidsminne
1.5.1. Er det meir permante lagringsystemet vårt
1.5.2. Nesten uavgrensa kapasitet
1.5.3. Det kan oppstå feil dersom hjernen får for lite informasjon til å kunne organisere den nye informasjonen
1.5.4. For det andre må det skje ei formålstenleg lagring i hjernen.
1.5.5. Har evne til å lagre ulike former for minne element, og det er vanleg å operere med tre hovudelementer
1.5.6. Det epiodiske minnet
1.5.6.1. GIr oss evne til å halde fast på ved hendingar me har bak oss. Me hugsar til dømes spesifikk personlege hendingar frå den tidlegaste barndommen og vidare opp gjennom livet. Det er gjerne hendingar som har betydd noko for oss, til dømes opplevinga av den første skuledagen. Episodeminnet er svært viktig for sjølv oppfatninga.
1.5.7. Det semantiske minnet
1.5.7.1. Lagre informasjon i form av fakta, omgrep og reglar som er allmenn
1.5.7.2. Dette minnet inneheld derfor all den kunnskapen som er direkte knytt til språket
1.5.7.3. BÅde det episode og semantiske minnet omfattar det som me er oss bevisste, og som me kan snakke om.
1.5.8. Det prosedyremessige minnet
1.5.8.1. inneheld opplysningar om visse typar åtferd og ferdigheiter, som å kle på seg, gjere gymnatiske øvingar, sykle eller køyre bil
1.5.8.2. Det dreier seg mykje om å hugse kva for handlingar som skal følgje visse hendingar. Me kan tenkje oss dette som ei lang rekkje av stimulus-respons-samband
1.5.8.3. Prosedyre minnet skil seg frå dei to andre ved at me har vanskeleg for å forklare andre eller lære bort den kunnskapen me har lagra her.
1.5.8.4. Me må tenkje oss grundig om og kanskje først gjere handlingane og observere oss sjølve, før me kan lære han bort.
1.5.8.5. Langt på veg må denne informasjonen hentast direkte inn av kvar enkelt of erfarast før han kan gå inn og bli ein del av minnet.
2. Kreativitet
2.1. kunnskap
2.1.1. bruker kunnskapen din til å sjå andre sider av saker og ting
2.1.1.1. orginalt og nytt
2.1.1.1.1. noke som skiller seg ut fra kva det vanlige er,
2.2. konvergent og divergent tenking
2.2.1. J.P. Guildford
2.2.1.1. konvergent: målretta, trinnvis og logisk tenking
2.2.1.2. divergent: usystematisk, fantasi, iderikdom og frie assosiasjonar
2.2.1.3. det blei lagde kreativitets tester som viste at det var vanskelig å finne ut kva barn som ville utvikle seg til å bli meir kreative sinere i livet det kan tyde på at kreativiteten er meir samansett og invoven en da J.P Guildford trudde
2.3. definisjon
2.3.1. skapende evne
2.3.1.1. når du er kreativ, bruker du kunnskapen din på ein formålstengelig måte i nye samanhengar ellertil noko som du sjølv eller dei rundt deg opplever som orginalt eller nytt
2.3.1.2. kan bli brukt til å sjå fleire svar til eit spørsmål, og å finne god ekonfliktløysende svar.
3. Intelligens
3.1. Definisjon
3.1.1. Generelle evne til å beviist kunne løse nye oppgaver på best mulig måte.
3.1.1.1. Uavhening av kunnskap og trening
3.1.2. Har ikkje ein fast definisjon, siden det ikkje har blitt enigheit om kva det er.
3.2. Det finnes forskjelliger former av intelligens
3.2.1. Interpesonal (mellom mennesklig)
3.2.2. Musikalsk
3.2.3. Intrapersonal (inne i menneske)
3.2.4. Språklig
3.2.5. Kroppslig (fyskisk ferdigheit)
3.2.6. Visuell og romrelatert (god til å forstille seg bilder o.l)
3.2.7. Logisk-matematisk
3.2.8. Naturalistisk (organiserer kunnskap og intrykk slik at det oppstår mønstre og systemer)
3.2.9. Emosjonell intelligens er evnen til å oppfatte egne og andres følelser og sinnsbevegelser.
3.3. Intelligens og miljø/barndom
3.3.1. Miljø kan i høygrad påvirke intelligensen
3.3.2. Barn som flytter fra stimulifattig miljø til meir stimulirikt miljø får ein klar intelligensmessig forebedring etter tid.
3.3.3. Mange og varierte erfaringer sikrer ein god utvikling hos barnet. Dette skjer gjennom t.d bøker, bilder, leker og datamaskiner.
3.3.4. Underernæring og sult kan føre til redusert intelligensen utvikling
3.4. Arv og miljø
3.4.1. Arvemessige faktorar bestemmer område intelligensutviklingen kan skje innanfor
3.4.2. Miljø faktorar fortell kor intelligensutviklingen havner.
3.5. Intelligensmålinger
3.5.1. Det startet tidlig 1900 tallet i Frankrike
3.5.2. Målingane blei utvikla av den franske psykologen Alfred Binet
3.5.2.1. Han gav oppgaver til barn i samme alder
3.5.2.2. Han fann ut av ein rekke oppgaver som flertallet av barn i en bestemt aldersgrupper klarte
3.5.2.2.1. Dermed klarte han å lage seksårsoppgaver, sjuårsoppgaver osv.
3.5.2.2.2. Viss eit barn klarte å gjer oppgavene som tilsvarte ein niåring, var intelligensalder (mental alderen) ni år.
3.5.3. Alfred Binet lagde ein begrep kalla intelligenskvotitent, IQ, som blir rekna slik
3.5.3.1. IQ=Intelligenslader/virkeligalder * 100
3.5.4. Idag er 100 IQ poeng det gjennonsnitllige
3.5.5. Mensa er ein klubb for dei med 130 eller meir IQ. IQ på mellom 110 og 120 blir betraktet som over middels. Over 140 IQ er særlig begavet.
3.5.5.1. Ein IQ på mindre enn 90 taler for visse vansker i skule.
3.5.5.2. IQ på mindre enn 70 vil nødvendiggjøre ulike former for spesialpedagosiske tiltak.
3.5.5.2.1. IQ under 70 omtales internasjonal (FN WHO) som metally retarded (det vil sei mentalt tilbakeståande.)
4. Glemsel
4.1. Passiv glemsel = info sakte forsvinn
4.2. Sammenbladning av av info slik at lagringen eller evnen til å hente info fram blir dårlig
4.3. Faktorar som skyldes gløymsel
4.3.1. Alkohol og rus
4.3.2. Hjernesjukdommar
4.3.2.1. Alzheimers,
4.4. Proaktiv intererens
4.4.1. Dette er betegnesel for ny infomarsjon som kan ødlegge for den infoen du allerede har
4.4.1.1. t.d hvis du nettop har lært deg spansk, kan det være vansklig å lære seg italienske gloser.
4.5. Retroaktiv interferens
4.5.1. Sliter med å huske ny kunnskap på grunn av tidligere lært informasjon.
4.6. Transformasjon
4.6.1. Sammenblanding av informasjon kan finne sted gjennom transformasjon, som er også ein form for svekking av hukommelsen eller glemsel.
4.6.1.1. Transformasjon er at me husker ein hendelse og minnet våres forandrer seg etter det har gått ei stond.
4.7. Sigmund Freud om glemsel
4.7.1. Freud meinte at glemsel er et resultat av aktiv fortrenging.
4.7.1.1. Vansklig opplevelsar og minner som virker trueande på vår sjølvoppfatning og personligheit blei fortrengt og holdt borte fra bevisstheten vår.
4.8. Lyspærehukommelse
4.8.1. Svært sterke minner og ein spesiell situasjon som me har opplevd
4.8.1.1. Transformasjon skjer og kjernen av minnet er solid men detaljene forandres.
4.8.2. O.J Simpson forsøket
4.8.2.1. 200 forsøkpersoner blei bedt og fortelle korleis dei fekk høre om dommen, hvor de var akkurat da og hvem de var sammen med.
4.8.2.1.1. 15-32 månder seinare spørte psykologene igjen, det viste seg at detaljene rundt minne hadde fordreid seg svært mykje i løp av tida.