Kapittel 3: Påvirkning

1. Innkoding og avkodig

1.1. Avkoding. Mottakeren vil oftest forsøke å forstå hva meldingen innebærer. Det gjør mottakeren ved å avkode (fortolke) det tegn eller den melding han eller hun mottar ut fra sitt ståsted. For å gi mening til tegnet eller meldingen bruker mottakeren tidligere erfaringer, og sin kjennskap til språk og kontekst (omgivelsene for kommunikasjonen).

1.2. Ulikheter og konflikter

1.3. Kritikk

1.4. Sosiale og samfunnsmessige strukturer

1.5. Kommunikasjonsprosessene

1.6. Kommunikasjonens skjulte premisser

1.7. Prioritere kollektive størrelser iforhold til individuelle

1.8. Systematiske ulikheter i samfunnet

1.9. Modell for kommunikasjon mellom fjernsynsmediet (Stuart Hall)

1.10. Linær avsender/budskap/mottaker

1.11. Kommunikasjonens grunnleggende rammer

1.12. Tolkninger til grupper i samfunnet

1.13. Innkoding. Avsender må innkode (eller kode) det han/hun ønsker å formidle i et tegn eller en melding.

2. Moderne medier: kommunikativ påvirkning.

2.1. Støy og usikkerhet

2.2. Massemedier

2.3. Påvirkning og det kognitive

3. Mediepåvirkning og dens kraft

3.1. Påvirkes ulikt

3.2. Ulike tolkninger

3.3. Allmektige Medier

3.4. Avmektige Medier

3.5. Mektige Medier

3.6. Kjennskap: Media bestemmer hvem som blir kjente og hvem som ikke blir. Det er viktig for en bedrift at folk har kjennskap til produktene deres.

3.7. Holdningsendringer: Det er vanskelig å endre eller å skape en holdning. Dersom man ønsker å endre en holdning må man appellere til både kunnskaper og følelsene til vedkomne. Om man endrer en persons holdning, kan det ha en innvirkning på vedkomnes identitet.

3.8. Handlinger: Dette er det vanskeligste å påvirke. Man kan påvirke en persons holdning, men at en person faktisk gjør noe med det, handler uti fra vedkomnes holdning er vanskeligere å forandre.

3.9. Sterk og direkte påvirkning

3.10. Intensitet og instabilitet

3.11. Kommunikativ påvirkning

4. Budskap er tegn/melding som er tilskrevet mening. Mottaker er den som mottar meldingen. Mottakeren kan også kalles respondent.

5. Kommunikasjon

5.1. Kommunikative sammenhenger

5.2. Maktutdøvelse

5.3. Demokratiet og begrensninger

5.4. Påvirkning utenfra

5.5. Begrensninger

5.6. Kritiske teorier

5.6.1. Kritisk kommunikasjonsteori

5.7. Makronivå

5.8. Kommunikasjons modell av Shannon og Wavers

5.8.1. Symbolsk representasjon av kommunikasjonssystemene

6. Makt

6.1. Nye maktmidler i kommunikasjon

6.2. Maktovertak

6.3. Propaganda

6.4. Medias rolle i samfunnet

7. kommunikasjonsteori

7.1. Avsender er den som sender meldingen. Avsenderen kan også kalles sender, kilde eller kommunikator.

7.2. Støy er forstyrrende elementer i kommunikasjonen. Det kan være lyd, som ordet uttrykker, men i kommunikasjonsteori brukes ordet støy også om andre elementer som kan påvirke prosessen.

7.3. Tegn er det som formidles i en kommunikasjonsprosess (ord, lyd, visuelle impulser, bilder, kroppsspråk, atferd, m.m.). Et tegn står for noe annet enn seg selv. Eks.: "Rødt lys" betyr "stopp". "Vise fingeren" er et tegn for forakt.

7.4. Melding er flere tegn som er satt sammen i en rekkefølge – en sekvens. I motsetning til et budskap behøver ikke en melding å være tilskrevet mening.

7.5. Koder er meningssystemer som tegnene er organisert inn i. Systemene inneholder regler for hva tegnene skal bety, hvilken mening som skal tilskrives tegnene og hvordan de skal forstås i forhold til hverandre.

7.6. Mening er ikke i tegnet selv, men den mening mottakeren tilskriver tegnet etter å ha fortolket det. Meldinger kan sendes, men ikke mening.

7.7. Tilbakemelding (feedback) er umiddelbar respons fra mottakeren på den mottatte meldingen. Når han/hun gir respons, blir mottaker avsender og avsenderen mottaker.

8. Kommunikasjonsprosess

8.1. En ønsket effekt (reaksjon) hos mottaker av budskapet

8.2. Sender (Virksomheten)

8.2.1. Budskap ("Det vi har å si")

8.2.1.1. Mottaker (kunden)

8.3. kommunikasjonsteori

8.4. Kommunikasjonens kretsløp

8.5. Kommunikasjonens kretsløp

9. Voldspåvirkning fra media

9.1. Hvordan mottaker påvirkes av vold i media?

9.2. Voldsproblematikken

9.2.1. Dataspill

9.2.1.1. Bekymring

9.2.1.1.1. Skadelige effekter

9.3. Framstilling av vold

9.3.1. Blir vi vant til vold?

9.3.1.1. Reagerer vi mindre?

9.4. Økt aggresjon

9.5. Oppvekstvilkår

9.5.1. Rusmisbruk

9.5.1.1. Personlighet

10. Moderne vestlige samfunn

11. To kommunikasjons-modeller

11.1. De to kommunikasjonsteoretikerne C.W. Shannon og W. Weawer (1949) har laget en matematisk forståelse av hvordan de mente kommunikasjon skjer:

11.1.1. De mente at kommunikasjon var en ren inn/avkodingsprosess: Man kan overføre et budskap eller en ide fra hodet til A (transmitter) til hodet til B (receiver). Det var likevel noen problemer med denne modellen, for det er nemlig ikke alltid slik at når vi mennesker kommuniserer, så forstår vi alt på samme måte. Det er fordi en ytring kan ha ulike tolkninger, og det er nettopp det som gjør studiet av kommunikasjon så spennende

11.2. Stuart Halls Encoding/decoding-modell

11.2.1. !Hall ønsker å legge grunnlaget for å ’teste’ medienes ideologiske funksjon. Knytter ideologi til tekstproduksjon, under konkrete sosiale, økonomiske og historisk forhold

11.2.1.1. Vekt på hvordan folk produserer mening fra tekster, og den rollen tekster spiller i ulike kulturelle kontekster