1. Norske dialekter
1.1. Østnorsk
1.1.1. Østlandet
1.1.2. Trøndelag
1.2. En dialekt er måten folk snakker på innenfor et geografisk område
1.3. Vestnorsk
1.3.1. Vestlandet
1.3.2. Sørlandet
1.3.3. Nord- Norge
2. Skriftspråk
2.1. Bokmål
2.1.1. New node
2.2. Nynorsk
2.3. Samisk
3. http://www.dialektxperten.no/
4. Dialekter
4.1. Målmerker og dialektgrenser
4.1.1. 1.person av det personlige pronomenet jeg/eg
4.1.1.1. je, jæi eller jæ - Østlandet
4.1.1.2. eg, æ, e, ej, i eller æg - andre varianter
4.1.2. Nektingsadverbet (ikke/ikkje)
4.1.2.1. Ikke - Østlandet og Finnmark + mange by- dialekter både i vestnorsk og østnorsk
4.1.2.2. Ikkje - Vestnorske dialekter + i Valdres, Hallingdal, Telemark og Gudbrandsdalen
4.1.2.3. Itte - Mjøsa
4.1.2.4. Itj - Trøndelag og Nordmøre
4.1.3. Trykk
4.1.3.1. Østnorsk - vanlig med trykk på første stavelse
4.1.3.2. Vestnorsk - vanlig med trykk på andre stavelse
4.1.4. Tjukk l
4.1.4.1. Østlandet, Trøndelag og Salten - sola, blå, fæl, folk, klokke
4.1.4.2. Aldri i begynnelsen av et ord
4.1.5. Rulle- r og skarre- r
4.1.5.1. Rulle- r - vanlig på Sørlandet og sørlig del av Vestlandet
4.1.5.2. Rulle - r er mest vanlig i Norge
4.1.5.3. Rulle- r lages på tungespissen
4.1.5.4. Skarre- r lages bakerst på tunga
4.1.6. Palatalisering
4.1.6.1. nn og ll får j- klang
4.1.6.2. en mannj, et trollj, ei tannj
4.1.6.3. dd og nt får j- klang
4.1.6.4. reddj, sanjt
4.1.7. Apokope
4.1.7.1. Å kutte siste vokalen i ord
4.1.7.2. å kast, ei hytt, å syng
4.1.8. Infinitiv
4.1.8.1. a- mål
4.1.8.1.1. å kasta, å vera
4.1.8.2. e- mål
4.1.8.2.1. å kaste, å vere
4.1.8.3. kløyvd infinitiv
4.1.8.3.1. å kaste, å værra
4.1.8.4. kløyvd infinitiv med apokope
4.1.8.4.1. å kast, å værra
4.1.8.5. infinitiv uten endevokal
4.1.8.5.1. å kast, å vær
5. Sosiolekter
5.1. Sosiolekt er en variant av den lokale dialekten
5.2. Farges av brukerens status, alder, kjønn, utdanning og yrke
5.3. Noen sosiolekter kan oppfattes som "finere" og mer "riktige" enn andre
5.4. Sosiolektet signaliserer hvor vi hører hjemme - geografisk og sosialt
5.5. Talemålet sier noe om vår egne identitet
6. Språket endrer seg
6.1. Flerkulturelt samfunn
6.1.1. I dag snakkes det over hundre forskjellige minoritetsspråk
6.1.2. Flere tospråklige nordmenn
6.1.3. Variasjon i nuttale og setningsmelodi
6.1.4. Nye ord og uttrykk
6.2. Hvem bestemmer språkendringer?
6.3. Språket tar egne veier
6.4. Slang
6.5. Språkvaner
6.6. Språk og identitet
6.7. Samisk språk og kultur
7. Å oversette språk
7.1. Språk er kultur
7.1.1. Hovedsakelig to måter å oversette språk
7.1.1.1. Ord for ord
7.1.1.2. Oversette meningen
7.1.2. Språk inneholder tids- og stedstypiske særtrekk
7.1.3. Kan man oversette faste uttrykk som "kjerringa mot strømmen"?
7.1.4. Bør navn oversettes?
7.1.5. Er det mulig å oversette slang?
7.2. Oversette eller gjendikte?
7.2.1. Viktig å vite hva som skal bevares
7.2.2. Fagstoff oversettes
7.2.3. Stemningsfylte dikt gjendiktes
8. Hvor stammer språket vårt fra?
8.1. Den Indoeuropeiske språkfamilien
8.1.1. Germansk
8.1.1.1. Nordisk
8.2. Språkgruppene ble spredt
8.2.1. Jo større avstand, desto større forskjell
8.3. Språkutviklingen i Norge
8.3.1. Før ca. 750
8.3.1.1. Urnordisk tid
8.3.1.1.1. Felles språk i Norden
8.3.1.1.2. Skriftspråk: runer
8.3.1.1.3. Lange ord
8.3.2. ca. 750-1350
8.3.2.1. Norrønt
8.3.2.1.1. stor utbredelse
8.3.2.1.2. kristendommen bragte med seg det latinske alfabetet
8.3.2.1.3. vikingene eksporterte ord fra Norge
8.3.2.1.4. øst-nordisk og vest-nordisk
8.3.3. ca. 1350-1550
8.3.3.1. Mellomnorsk tid
8.3.3.1.1. nedgangstider
8.3.3.1.2. norsk skriftspråk trues
8.3.3.1.3. felles nordisk union
8.3.4. ca. 1550-1814
8.3.4.1. Dansketiden
8.3.4.1.1. union med Danmark
8.3.4.1.2. nordmenn skriver dansk, men snakker dialekt
8.3.4.1.3. overklassen snakker dansk dagligtale
8.3.5. 1814
8.3.5.1. Unionen med Danmark opphører
8.3.5.1.1. Norge får egen Grunnlov
8.3.5.1.2. krav om eget norsk skriftspråk
8.3.6. Fornosking eller nytt språk?
8.3.6.1. To språksyn vinner fram
8.3.6.1.1. Fornorskningslinjen
8.3.6.1.2. nytt norsk skriftspråk
8.3.6.2. De to målformene ble sidestilt av regjeringen i 1894
8.3.6.3. To offisielle skriftspråk
8.3.6.3.1. Riksmål
8.3.6.3.2. Landsmål