STS- and Innovaton Modul1

1. Sismondo ch 1-5 M+N

1.1. ch 1 Prehistory to STS

1.1.1. Logical positivism, falsificationsim, realism, functionalism, technology, anti-essentialist (essence not prior to existence),

1.2. ch 2 Khunian Revolution 1970

1.2.1. Rejecting steady progress/whig history, puzzle solving within terms of the paradigm, normal science, "crisis", fundationalism (no solid fundation), no raw observations/theory-dependenvy of observation, "trading zone", boundary objects, anomalies (does not fit in)

1.3. ch 3 structural functionalism (Merton)

1.3.1. Science is an institution, need ethos to function, 4 norms, ideals, cognitive and social norms, norms are ideals, rethorical resource insted of constraints,

1.4. ch 4 stratificaton & Discrimination (Merton)

1.4.1. few people produce majority of sicentific papers, scientific value = cited, publications, skills?, prestigious location, cumulative advantage/Matthews effect/success breeds success, boy's club, constructing social elites,

1.5. ch 5 the strong programe

1.5.1. David Bloor's 4 tenets,

2. Tidd & Bessant ch 1-2

3. Merton 1968 N

3.1. structural-functionalism

3.2. Matteus-effekten

3.3. skrev oppgave om dette

3.4. •Robert Merton er en av funksjonalismens viktigste figurer•Et av hans sentrale bidrag er en artikkel om vitenskapelige normer (fra1942) hvor han beskriver 4 normer i vitenskapen

3.4.1. idealisert i følge Kuhn

4. Kuhn 1977

4.1. Konstruktivisme. En av de mest kjente tidlige kritikerne av et idealisert syn på vitenskap er Thomas Kuhn ( «The Structure of Scientific Revolutions», 1962):

4.1.1. Kuhn utfordret det rådende bildet av at vitenskapshistorien er en «lang marsj» mot stadig mer riktig og sannferdig kunnskap

4.2. Paradigme (darwin), og kriser (for mange anomalier.

4.3. •Vitenskapen er ikke progressiv («the endless frontier») •Paradigmene blir ikke mer korrekte over tid, men er motsetningsfylte •Paradigmene påvirker observasjoner, slik at man fortolker data for å passe inn i paradigmet. •Observasjoner er derfor ikke teori-uavhengige. •Vitenskapelige oppdagelser skjer ved at en rekke forskere observerer anomalier, men dette er ikke resultatet av en enkelt erkjennelse (gjennombrudd)

5. Sismondo ch 6 &10 M+N6

5.1. ch 6 social constructions

5.1.1. S&T gir ikke avbilding av naturen, knowledge s. constructed but a REAL social object, "nature" in laboratory, science deconstruct nature, tech, create new unnatural forms, logical positivism: many models can explain the world, heterogeneous constructon in sicence and tech, technoscience, kinds (nominalist, realist), noe-kantian constructivism, contingency of representation, power of sicence, STS support some parts of realism (something truthful),

5.2. Konstuktivisme

5.2.1. •I sin sterkeste formulering betyr det at det ikke finnes en verden utenfor oss (realisme) som vitenskapen kan avbilde korrekt (radikal konstruktivisme)

6. Latour & Woolgar 1986 (K) M

6.1. Fokus på rutiner, dagligliv, praksis, håndverk, objekter

6.2. det er ikke kun et fokus på forskere og deres adferd, men på objekter, fysiske strukturer, rutiner, handlinger, begreper og språk som er «innholdet» i forskningen

6.3. •Vitenskapelige fakta avdekkes ikke i laboratorier•Å observere data krever manipulasjon av materialet og konstruksjon av teknikker for å observere («inscription devices»)•Det som observeres er ikke realitet, men en «kunstig realitet» som kun er mulig gjennom teknikkene/teknologiene •Innebærer store mengder «mekking», prøving/feiling og taus kunnskap for å få ting til å virke i eksperimentelle situasjoner•Men informasjon om prosessen forsvinner i kommunikasjonsprosessen •Forskning handler om å overbevise andre («the art of persuation»)

7. Sismondo ch 9 M

8. Bikjer 2010 N

8.1. SCOT (analytical tool) - sociotechnical construction

8.1.1. agnostic, realism (world) vs idealism (mind), SCOT - methodological relativism (ingen gruppe er mere rett enn en annen), atheist, SCOT can be agnostic (dont know) regarding realism and idealism, ontological (læren om hva som eksisterer), mild and radical constructivism, critizise tech determinism, technical system about the thing and how they are used in a context (sykkel)(sociotechnical differ - broader and about social order) p. 66, technological culture, relevant social group, interpretative felxibility, closure, tech frames/"paradigm" after closure, tech momentum, co-production, anti-essentialist answer to how tech is made.

8.2. «Technical workings of machines are not derived from nature but are consitituted in social processes» (Bijker, 2010)

8.3. Link til Pinch & Bijker 1984

8.4. •At teknologi er konstruert er ikke et like radikalt syn (slik det var for vitenskap) – men ble etablert som et svar på “teknologi-determinisme”.

9. Hughes 1987 (K) M

9.1. Teorien om store teknologiske systemer (LTS) er utviklet av teknologihistorikeren Thomas Hughes (hovedverk Networks of Power. Electrification in Western Society, 1880-1930 (Baltimore, 1983)

9.2. Han hevder at for å forstå hvordan en teknologi har utviklet seg må man forstå systemet som teknologien inngår i, og rollen til aktørene som utvikler systemet. Teknologisk systemer består av teknologi (fysiske artefakter), organisasjoner, personer, kunnskapsressurser, juridiske/institusjonelle elementer, og i noen tilfeller naturressurser

9.3. Faser i utvikling av LTS: Oppfinnerfasen > Systembygging > Teknologioverføring > Momentum (mere see PP)

10. Tidd & Bessant ch 9

10.1. prøver å beskrive teknologiutviklingsprosesser

11. Freeman 1995

11.1. national innovation systems

12. Fagerberg 2003

13. Nelson & Winter ch 1

14. Tidd & Bassant ch 5-6

15. Powell and Grodal 2005

16. Edquist 2005 (K) M

17. Kunnskap: opptatt av kollektiv og ikke individuell kunnskapsutvikling. Kunnskap og samfunn påvirker hverandre gjensidig. Konteksten og prosessen påvirker resultatet; kunnskap ses på som sosialt-konstruert

18. Vitenskap: •Høye kvalitetskrav til metode og streng evalueringspraksis skal underbygge validitet (sannhet)og generaliserbarheten til kunnskap (objektivitet og gyldighet) •«Kunnskap det stilles spesielt høye krav til»

19. –Positivisme – kunnskap bygger på empiriske observasjoner – dvs. Kunnskap er sann hvis den korresponderer med empiriske data. Korrekte teorier kan predikere hva som vil skje.–Falsifikasjonisme (ny-positivisme)- Det finnes ingen korrekt måte å etablere sanne teorier. Alle teorier er konstruksjoner. Men det finnes en riktig vei å vurdere om teoriene er sanne. Hvis teoriens prediksjoner ikke kan bekreftes, er teorien usann.–Realisme – Det finnes en ekstern virkelighet, men alle teorier om den er foreløpige. Over tid utvikles stadig mer riktige hypoteser og teorier.–Funksjonalisme – vitenskapelig kunnskap er kunnskap som bygger på etablerte normer og retningslinjer–Konstruktivisme – kritiserer et idealisert vitenskapssyn; sentralt i STS

20. •Moderne teknologi blir ofte sett på som «anvendt naturvitenskap», dvs. manipulering av kunnskap om naturen for å løse praktiske problemer•Teknologi ses også på som utvikling av instrumenter eller artefakter (ting), som kan benyttes for å løse problemer, og kunnskapen om hvordan/hvor/når disse skal brukes.

21. •I sin sterkeste formulering betyr det at det ikke finnes en verden utenfor oss (realisme) som vitenskapen kan avbilde korrekt (radikal konstruktivisme)

21.1. j

22. Systembegrept

22.1. •Sentralt hos Hughes og sentralt i innovasjonslitteraturen •Interaksjon mellom systemelementer - hvert element påvirker direkte eller indirekte hverandre; Gjensidig avhengighet •Artefaktene og komponentene i systemet er sosialt konstruert–De sosiale faktorene bidrar I like stor grad til funksjonaliteten til systemet, og må derfor ses på som en integrert del av systemet (ikke konteksten)–Interagerer med omgivelsene, og prøver å få kontroll over eksterne betingelser (som for eksempel naturressurser)–Store teknologiske systemer er hierarkisk organisert, og kan bestå av mange sub-systemer–Systemutvikling en viktig rolle I utvikling av teknologi - “heterogene ingeniører”–Mennesker i systemet påvirkes av det (soft-determinism) men har frihetsgrader

22.2. Innovasjon er et systemisk fenomen