1. Mindsets
1.1. Overveiende-gjennomførende
1.1.1. Overveiende: Vurderer hvilke muliigheter en har og hvilket mål en skal velge.
1.1.2. Gjennomførende: Målstreving. Fokuserer bare på informasjon relatert til valgt mål. Bias for å tenke at ens mål er ønskelig og mulig å oppnå.
1.1.3. Begge er best til hver sin aktuelle tid i prosessen.
1.2. Fremmende-forebyggende
1.2.1. Fremmende: Sensitiv til positive utfall. Ønsker å gå fra nøtral tilstand til å oppnå positive resultater.
1.2.2. Forebyggende: Sensitiv for negative utfall. Ønsker å unngå negative utfall. Redd for å ikke gjøre sin plikt. Årvåken.
1.2.3. Det tankemøsnteret en har avgjør hvilken av de to stilene som er best og føles mest rett for personen.
1.3. Vekst-fiksert
1.3.1. Vekst: Tror at ens personlige egenskaper er formbare og kan endres.
1.3.1.1. Prøver hardere når en feiler.
1.3.1.2. Promoteres av ros/kritikk som er rettet mot innsats.
1.3.1.3. Setter mestringsmål
1.3.2. Fiksert: Tror at ens personlige egenskaper er stabile og ikke kan endres.
1.3.2.1. Tenker gjerne at å prøve hardt betyr at en har dårlige evner. Saboterer seg selv ved handicap og manglende innsats.
1.3.2.2. Slutter å yte om en feiler.
1.3.2.3. Promoteres av ros/kritikk som er rettet mot evner/person.
1.3.2.4. Setter prestasjonsmål
1.3.3. Vekst er best.
1.4. Kognitiv dissonans
1.4.1. Ubehagelig følelse som oppstår når ens atferd ikke stemmer overens med det en tenker om seg selv.
1.4.2. Henger sammen med universell tro om at en er kompetent, moralsk og fornuftig. Oppstår når atferd ikke passer med denne troen.
1.4.3. Ulike måter å redusere
1.4.3.1. Fjerne den dissonante troen ved å endre det en tror eller endre atferden.
1.4.3.2. Redusere viktigheten av den dissonante troen.
1.4.3.3. Legge til en ny konsonant tro.
1.4.3.4. Øke viktigheten av den konsonante troen.
1.4.4. Oppstår i ulike situasjoner
1.4.4.1. Vanskelige valg. Angrer litt.
1.4.4.1.1. Løses ved å oppvurdere det en valgte og nedvurdere det en ikke vagte.
1.4.4.2. Handlinger uten ekstern påvirkning ("prompting")
1.4.4.2.1. Løses ved å danne ny tro om hvorfor en gjorde det.
1.4.4.3. Aktivitet med stor anstrengelse
1.4.4.3.1. Løses ved å oppjustere hvor godt en liker aktiviteten.
1.4.4.4. Ny informasjon som motsier ens overbevisninger
1.4.4.4.1. Endrer ikke overbevisningen.
2. Mål
2.1. Vanskelige, spesifikke og selvkongruente mål fremmer prestasjon og motivasjon best
2.1.1. Vanskelighetsgrad gir energi og varighet til atferd
2.1.2. Spesifisitet gir retning til atferd
2.2. Mål støtter bare motivasjon og prestasjon dersom en får tilbakemelding
2.2.1. Oppnåelse av mål: positive emosjoner
2.2.1.1. Fører til at en setter seg nye, høyere mål (discrepancy creation)
2.2.2. Å ikke oppnå mål: negative emosjoner
2.2.2.1. Fører til at en gjør høyere innsats for å nå målet (discrepancy reduction)
2.3. Fremmer prestasjon på uineteressante og tydelig definerte oppgaver, men mindre effekt når en er indre motivert (ikke nødvendig da)
2.4. Korttids- og langtidsmål
2.4.1. Korttidsmål
2.4.1.1. Korttidsmål gir hyppig feedback og forterkning langs veien
2.4.1.1.1. Kan dermed noen ganger være lurt å dele langttidsmål i flere kortere deler
2.4.1.2. Kan forstyrre indre motivasjon
2.4.2. Langtidsmål
2.4.2.1. Kan støtte indre motivasjon
2.5. Krever selvregulering for å oppnås
2.6. Ulike målorienteringer (achievement goals)
2.6.1. Mestringsmål
2.6.1.1. Ønsker å lære og bli bedre
2.6.1.2. Fordeler:
2.6.1.2.1. Velger vanskeligere oppgaver
2.6.1.2.2. Bruker dype heller enn overflatiske læringsstiler
2.6.1.2.3. Er indre motiverende
2.6.1.2.4. Spør om hjelp som gjør at en kan fortsette alene
2.6.1.3. Kan være tilnærmingsorientert eller unngåelsesorientert
2.6.1.3.1. Tilnærmingsorientert
2.6.1.3.2. Unngåelsesorientert
2.6.2. Prestasjonsmål
2.6.2.1. Ønsker å vise kompetanse og være bedre enn andre, helst med lite innsats
2.6.2.1.1. Er ytre motiverende
2.6.2.2. Kan være tilnærmingsorientert eller unngåelsesorientert
2.6.2.2.1. Tilnærmingsorientert
2.6.2.2.2. Unngåelsesorientert
2.6.3. Mestringsmål er best for motivasjon og prestasjon
3. Attribusjon og lært hjelpeløshet
3.1. Attribusjon
3.1.1. Bernard Weiners dimensjoner i årsaksattribuering
3.1.1.1. Dimensjonene
3.1.1.1.1. Årsaksplassering
3.1.1.1.2. Stabilitet
3.1.1.1.3. Kontrollabilitet
3.1.1.2. Attribusjonsstiler
3.1.1.2.1. Optimistisk
3.1.1.2.2. Pessimistisk
3.2. Lært hjelpeløshet
3.2.1. Kommer av erfaringer med ukontrollerbare hendelser
3.2.1.1. Hunde-studie
3.2.2. Personer med lært hjelpeløshet har ofte pessimistisk forklaringsstil
3.3. Reaktans
3.3.1. Skjer når noe ukontrollert skjer mens en forventer å kunne kontrollere hva som skjer
3.3.1.1. Studie har vist at ved ukontrollerbare hendelser responderer en først med reaktans, og hvis det ukontrollerbare vedvarer, går en over til lært hjelpeløshet
4. Det ubevisste
4.1. Psykoanalytisk perspektiv
4.1.1. De som følger tradisjonelle freudianske prinsipper
4.1.1.1. Freuds dual instinct theory
4.1.1.1.1. Instinkt for liv
4.1.1.1.2. Instinkt for død
4.1.1.2. Hjerneområder gjør oppgaver som kan minne om id og ego
4.2. Psykodynamisk perspektiv
4.2.1. Bredere. Studie av dynamiske mentale prosesser. Ikke nødvendigvis innenfor freudiansk tradisjon
4.2.1.1. 4 postulater i dagens psykodymamiske teori
4.2.1.1.1. The unconscious: Mye av mentalt liv er ubevisst
4.2.1.1.2. Psychodynamics: Bevisste og ubevisste prosesser jobber parallelt og i konflikt med hverandre
4.2.1.1.3. Ego-utvikling: Sunn utvikling går fra barnslig og sosialt avhengig til moden og uavhengig fra andre
4.2.1.1.4. Object relations theory: Mentale representasjoner av selv og andre formes i barndommen og guider ens senere sosiale motivasjoner og forhold
5. Expectancy - value teori
5.1. Eccles
5.1.1. Bygger på Atkinson, men mindre matematisk
5.1.2. Motivasjon er resultat av forventning om å mestre oppgaven og den opplevde verdien av oppgaven
5.1.2.1. Forventning om mestring
5.1.2.1.1. Samsvarer i stor grad med Banduras begrep
5.1.2.1.2. I teorien tenker en at det påvirkes av vanskelighetsgrad, tidligere lignende erfaringer, forventninger fra andre, attribusjon av tidligere mestringserfaring og selvkonsept
5.1.2.2. Fire aspekter av oppgavens verdi
5.1.2.2.1. Personlig verdi
5.1.2.2.2. Indre verdi
5.1.2.2.3. Nytteverdi
5.1.2.2.4. Kostnad
5.2. Atkinson
5.2.1. Tp = Ts - Tf
5.2.1.1. Ts = Ms x Fs x Vs
5.2.1.1.1. Vs = 1 - Fs
5.2.1.2. Tf = Mf x Ff x Vf
5.2.1.2.1. Vf = 1 - Ff
5.2.2. Dynamics-of-action-modellen
5.2.2.1. Legger til consummation
5.2.2.1.1. Å gjøre en aktivitet fører til at en blir gradvis mindre motivert til å gjøre den
5.2.2.2. Ts kalles "instigation"
5.2.2.3. Tf kalles "inhibition"
6. Emosjoner
6.1. Kognitivt synspunkt
6.2. Biologisk synspunkt
7. Psykologiske behov
7.1. Selvbestemmelsesteorien
7.1.1. 3 psykologiske behov
7.1.1.1. Autonomi
7.1.1.1.1. Ulike motivasjonsstiler
7.1.1.2. Kompetanse
7.1.1.2.1. Passelig vanskelighetsgrad og flow
7.1.1.3. Relasjoner
7.1.1.3.1. Forståelse
7.1.1.3.2. Validering
7.1.1.3.3. Omsorg
7.1.2. Ulike former for motivasjon med ulike grader av autonomi
7.1.2.1. Ytre motivasjon
7.1.2.1.1. Ytre regulering
7.1.2.1.2. Inkorporert regulering
7.1.2.1.3. Identifisert regulering
7.1.2.1.4. Integrert regulering
7.1.2.2. Indre motivasjon
7.1.2.2.1. Dannes av de tre psykologiske behovene
8. Indre og ytre motivasjon
8.1. Indre motivasjon
8.1.1. Interesse er en viktig del av indre motivasjon
8.1.1.1. Situasjonell interesse
8.1.1.1.1. Midlertidig interesse knyttet til et tema
8.1.1.2. Individuell interesse
8.1.1.2.1. Personlig og vedvarende interesse over tid. Gjør at en engasjerer seg i en aktivitet gjentatte ganger
9. Implisitte motiver
9.1. Tre implisitte motiver
9.1.1. Tilhørighet/intimitet
9.1.1.1. 2 fasetter
9.1.1.1.1. Intimitet
9.1.1.1.2. Tilhørighet/bekreftelse
9.1.2. Prestasjon
9.1.2.1. Atkinsons modell
9.1.2.1.1. Dynamics-of-action-modellen
9.1.3. Makt
9.1.3.1. Ledelsesprofiler
9.1.3.1.1. Traditional leadership motive pattern
9.1.3.1.2. Contemporary compassionate leadership motive pattern
9.2. Viser seg ved hvilke emosjoner (pos./neg.) en opplever i situasjoner som involverer behovene
9.3. Personer varierer i hvilken grad de har de ulike behovene
10. Selvet, selvregulering og forventning om mestring
10.1. Selvregulering
10.1.1. Starter med å sette langtidssmål, jobber så for å nå målet
10.1.2. Prosess med 4 steg
10.1.2.1. Planlegging og strategisk tenkning
10.1.2.1.1. Lager implementeringsintensjoner
10.1.2.2. Implementering av handling og selvkontroll
10.1.2.2.1. Selvkontroll
10.1.2.3. Monitorering og sjekking
10.1.2.3.1. Følger med på om en kommer nærmere målet
10.1.2.4. Refleksjon og justering
10.1.2.4.1. Reflekterer over hvorfor det fungerte eller ikke
10.2. Selvet
10.2.1. Selvet som agent
10.2.1.1. Henger sammen med selvbestemmelsesteorien
10.2.1.1.1. De psykologiske behovene
10.2.1.1.2. Indre motivasjon
10.2.1.2. Selvet som årsak til motivasjon og handling, som kommer innenfra
10.2.1.3. Differensiering og integrering
10.2.1.3.1. Differensiering
10.2.1.3.2. Integrering
10.2.1.4. Internalisering
10.2.1.5. Personlige mål
10.2.2. Selvet som objekt (selvkonsept)
10.2.2.1. Selvkonsept: mental representasjon av seg selv
10.2.2.1.1. Utvikles gjennom erfaring
10.2.2.1.2. Består av flere selvskjema
10.3. Forventning om mestring
10.3.1. Albert Bandura sin sosialkognitive teori
10.3.1.1. Den resiproke determinisme
10.3.1.1.1. Atferd, person og miljø påvirker hvereandre gjensidig
10.3.1.2. Kilder til forventning om mestring
10.3.1.2.1. Autentiske mestringserfaringer
10.3.1.2.2. Andres eksempler
10.3.1.2.3. Verbal overtalelse
10.3.1.2.4. Fysiologisk aktivering
10.3.1.3. Efficacy expectations
10.3.1.3.1. Forventning om å kunne utføre en oppgave
10.3.1.4. Outcome expectations
10.3.1.4.1. Forventning om at uførelse av en oppgave vil føre til et bestemt utfall
10.4. Selvverd (self-esteem)
10.4.1. Fører ikke til motivasjon og prestasjon, slik mange har trodd før, men kan være et resultat av det
10.4.2. Kan tenkes på som et helt generelt selvkonsept / helt generell selvvurdering
10.5. Selvvurderingsstradisjonen og forventningstradisjonen
10.5.1. Selvvurderingstradisjonen
10.5.1.1. Selvvurdering
10.5.1.1.1. Terje: Det samme som selvkonsept på bestemte områder
10.5.1.1.2. Marina: Det samme som selvkonsept. Selvvurdering på bestemte områder = selvkonsept på bestemte områder/selvskjema
10.5.1.1.3. Hierarkisk oppbygd
10.5.1.2. Selvoppfatning
10.5.1.2.1. Kilder til selvoppfatning (Rosenberg)
10.5.1.2.2. Kan likestilles med selvkonsept
10.5.2. Forventningstradisjonen
10.5.2.1. Kilder til selvoppfatning/selvkonsept
10.5.2.1.1. Selvkonsept/selvoppfatning består av ens self efficacy
11. Humanistisk og positiv psykologi
11.1. Humanistisk psykologi
11.1.1. Handler om å oppdage og utvikle menneskelig potensiale
11.1.2. Maslow
11.1.2.1. Behovspyramiden
11.1.2.1.1. Selvaktualisering
11.1.2.1.2. Anerkjennelse
11.1.2.1.3. Kjærlighet og tilhørighet
11.1.2.1.4. Trygghet
11.1.2.1.5. Fysiologiske behov
11.1.3. Rogers
11.1.3.1. Aktualiseringstendens
11.1.3.2. Den organismiske verdsettingsprosessen
11.1.3.3. Selvet
11.1.3.3.1. En del avvaktualiseringstendensen differensierer seg selv og blir bevisst sin egen opplevelse
11.1.4. Å følge vår indre natur fører til helse og velvære
11.1.4.1. Å ignorere ens egen natur i favør av kulturens verdier er negativt for personlig vekst og psykologisk velvære
11.1.5. Kritikk
11.1.5.1. For stor vekt på menneskets natur som god
11.1.5.2. For dårlig operasjonaliserte begreper
11.1.5.3. Vanskelig å vite hva som kommer av aktualiseringstendens og hva som kommer av societal conditions of worth
11.2. Positiv psykologi
11.2.1. Handler om å undersøke hva som fører til et godt liv, og å bygge opp folks styrker
11.2.2. Mer opptatt av hypotesetesting og empiri enn humanistisk psykologi
11.2.3. Velvære
11.2.3.1. Subjektiv velvære
11.2.3.1.1. Opplevelse av positiv affekt og fravær av negativ affekt
11.2.3.2. Eudamonisk velvære
11.2.3.2.1. Søke utfordringer, handle etter sine sanne verdier, være autentisk, selvrealisering
11.2.3.2.2. 2 sentrale antesedenter
11.2.4. Intervensjoner innenfor positiv psykologi
11.2.4.1. Takknemlighet
11.2.4.2. Håp
11.2.4.3. Medfølelse
11.2.5. Eksempler på styrker positiv psykologi vil styrke
11.2.5.1. Optimisme
11.2.5.1.1. Assosiert med velvære og prestasjon
11.2.5.1.2. Kan læres, blant annet ved å øve på optimistisk attribusjonsstil
11.2.5.2. Mening
11.2.5.2.1. Å oppleve mening i livet henger sammen med helse og adaptiv fungering
11.2.5.2.2. Skaper mening ved å tolke hendelsene i ens liv, spesielt å tolke negative hendelser positivt
11.2.5.3. Broaden-and-build-teorien
11.2.5.3.1. Negative emosjoner snevrer oppmerksomheten inn
11.2.5.3.2. Positive emosjoner gjør oppmerksomheten bredere
11.2.5.4. Mindfulness
11.2.5.4.1. Aksept og bevissthet uten defensivitet for hva som skjer i ens sinn i øyeblikket