Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
LEDELSE by Mind Map: LEDELSE

1. TRANSFORMASJONSLEDELSE (TFL)

1.1. DE 4 I`ENE

1.1.1. IDEALISERT INNFLYTELSE

1.1.1.1. Rollemodel

1.1.1.2. Beundring, respekt, tillit

1.1.1.3. Identifikasjon

1.1.1.4. Målrettede og pålitelige

1.1.1.5. Høy moralsk standard

1.1.2. Inspirerende motivasjon

1.1.2.1. Inspirere, motivere

1.1.2.2. God lagånd

1.1.2.3. Entusiasme, optimisme

1.1.2.4. Demokratisk samspill

1.1.2.5. Kommunikasjon om hva som forventes

1.1.3. INTELLEKTUELL STIMULERING

1.1.3.1. Gir utfordringer

1.1.3.2. Selvstendig arbeid

1.1.3.3. Oppfordrer til nye, kreative løsninger

1.1.3.4. Ingen offentlig kritikk av feil

1.1.3.5. Nye idèer kritseres ikke for avvik

1.1.4. INDIVIDUELL OPPMERKSOMHET

1.1.4.1. Individuell anerkjennelse

1.1.4.2. Ivaretar enkeltes behov

1.1.4.3. Samspill leder-medarbeider personlig

1.1.4.4. Varierer belønning etter individuelle behov

1.1.4.5. Delegerer arbeidsoppgaver

1.2. MLQ

1.2.1. MLQ er mest brukte og anerkjente måling av TFL

1.2.2. Andre måter å måle TFL

1.2.2.1. Dagbøker

1.2.2.2. Intervjer

1.2.2.3. Observasjonsmetoder

1.2.2.4. Alternative blyant og papir målinger

1.3. 5 KOMPETANSER SOM MÅ BLI LÆRT

1.3.1. Kritisk evaluering og evne til å avdekke problemer

1.3.2. Kunne forutse

1.3.3. Kommunikasjonsevner for å formidle en visjon

1.3.4. Imponerende lederskap

1.3.5. Hvordan og når bemyndige underordnede

1.4. FORSKNING

1.4.1. 34% av lederforskning de siste 10 årene er om TFL

1.4.2. Studier fra alle verdensdeler (minus Antarktis)

1.4.3. Omfatter alle bransjer, kultur og kjønn

1.4.4. Mer enn 1400 studier

1.4.5. Viktigste funn

1.4.5.1. Ledere vurdert til å være bedre og foretrukne

1.4.5.2. Bedre øko. resultat også etter to år

1.4.5.3. Beveger seg bort fra karismatiske og over tl TFL gjennom de fire i`ene

1.4.6. BERNHARD M. BASS

2. TRANSAKSJONSLEDELSE (TAL)

2.1. Basert på kontrakter som regulerer relasjonene

2.2. Jobb kontraktene er skriftlige, fulgt opp av regler, erklærnger, arbeidsvilkår, goder og disiplinære koder

2.3. Betinget belønning etter innsats

2.4. LEDELSE VED UNNTAK - AKTIV: Følger med og leter etter avvikf ra regler og rutiner, korrigerer avvik

2.5. LEDELSE VED UNNTAK - PASSIV: Griper kun inn i sitasjoner dersom regler ikke blir fulgt

2.6. Laissez-faire: Unngår ansvar, unngår å ta avgjørelser

2.7. KONSTRUKTIVE TRANSAKSJONER

3. IKKE LEDELSE

3.1. LA DE SKURE

4. MOTIVASJON

4.1. AKTIVERING

4.2. RETNING

4.3. OPPRETTHOLDELSE

4.4. INTENSITET

4.5. BIO, PSYK, OG SOS. FAKTORER

4.6. BYGGE MOTIVASJON

4.6.1. OPPMERKSOMHET, VERBAL OG NON VERBAL

4.6.2. ØK ANTALL OG KVALITETEN PÅ TILBAKEMELDINGER

4.6.3. FEIRINGER, SYMBOLSK, trenger ikke være dyrt

4.6.4. VIS OG VÆR ROLLEMODELL FOR GLEDEN AV Å LÆRE

4.6.5. UTVIKLE RELASJONER

4.6.6. HØY BEHOVSDEKNING/HØY RELEVANS

4.6.7. VALG OG KREATIVITET

4.6.8. VIS GLEDEN AV Å LÆRE VIDERE

4.6.9. OPTIMALT MILJØ

4.7. DEMOTIVERING

4.7.1. FREMMES AV KONTROLL OG MANIPULASJON

4.7.2. UFULLSTENDIG ELLER VAG FEEDBACK

4.7.3. RASISME, SEXISME EL FORDOMMER

4.7.4. INKONSISTENT POLITIKK ELLER BEGRENSEDE LÆRINGSSTILER

4.7.5. SARKASME, HOLDE FOLK NEDE, KRITIKK

4.7.6. KJEDELIGE PRESENTASJONER UTEN VARIASJON

4.7.7. BELØNNINGSSYSTEMER

4.7.8. LÆRING I BARE EN EL TO MULTIPLE INTELLIGENSER

4.7.9. SYSTEMER SOM BEGRENSER PERSONLIG MÅLOPPNÅELSE

4.7.10. ANSVARLIGHET UTEN AUTORITET

5. BELØNNING

5.1. ER EN KOMPENSASJON ELLER KONSEKVENS

5.1.1. 1) forutsigbar

5.1.1.1. dersom denne ikke er tilstede er det en feiring, ingen belønning (eks spontan fest, gavekort etc)

5.1.2. 2) har en markedsverdi

5.1.2.1. dersom denne ikke er til stede er det en oppmerksomhet (smil, klem, diplom), ingen belønning

5.2. BELØNNING KAN VIRKE VED ØNSKE OM MIDL. Å FÅ FOLK TIL Å ADLYDE, STILLE OPP OG GJØRE EN ORDRE

5.3. VIRKER IKKE VED MÅL OM Å OPPNÅ DETTE:

5.3.1. YTELSE OVER LANG ID

5.3.2. SELVGÅENDE I EGEN LÆRING

5.3.3. UTVIKLE VERDIER OM Å TA VARE PÅ, RESPEKTERE, VÆRE VENNLIG

5.3.4. UTVIKLE KREATIVITET OG AVANSERTE TENKEMÅTER

5.3.5. ÆRLIGHET, INTEGRITETOG SELVSIKKERHET

5.3.6. INDRE DRIV OG INDRE MOTIVASJON

5.3.7. Kohn, Punished by Rewards

6. LÆRING

6.1. HJERNEN

6.1.1. HUKOMMELSE

6.1.1.1. Eksplisitt

6.1.1.1.1. Korttidshukommelsen (5-20 sek)

6.1.1.1.2. Arbeidshukommelsen (3-4 tema)

6.1.1.2. Implisitt

6.1.1.2.1. Prosedyrer (sykling)

6.1.1.2.2. Refleksiv (håndhilse); automatisk, ikke-bevisst læring

6.2. 5 STADIER FOR OPTIMAL LÆRING

6.2.1. FORBEREDELSE

6.2.2. HVA ER NYTT OG HVORDAN KAN DET BRUKES? LÆRING ER PROSESS

6.2.3. GÅ I DYBDEN, LÆR DETALJENE

6.2.4. DANNING AV HUKOMMELSE

6.2.4.1. Avslapning

6.2.4.2. Assosiasjoner

6.2.4.3. koding av det som er lært

6.2.4.4. New node

6.2.5. FUNKSJONELL INTEGRASJON

6.2.5.1. Utvidet og videre bruk av læringen

6.3. OMGIVELSENES PÅVIRKNING PÅ LÆRING

6.3.1. Eks, sitte muligheter, musikke, farger, planter, belysning, lukter, oversikt

6.4. 5 GR.LEGGENDE MOMENTER TIL GOD FORMIDLING

6.4.1. ENGASJER 2-5 MIN. FANG DELTAGERNES OPPMERKSOMHET

6.4.2. RAMMEN, MINDRE ENN 1 MIN.

6.4.2.1. Hvorfor er jeg her?

6.4.2.2. Hva kan jeg forvente å lære?

6.4.2.3. På hvilken måte er denne info. viktig for meg? What`s in it for me?

6.4.2.4. Hvordan vil denne kunnskapen være nyttig for meg personlig eller yrkesmessig?

6.4.3. GÅ IGJENNOM 5-30 MIN.

6.4.3.1. Introduseres nøkkelpunkter i treningen, gjennom involvering.

6.4.4. OPPSUMMERE

6.4.4.1. Få frem høydepunktene, guide deltakerne gjennom en klar forståelse av innholdet

6.4.5. REFLEKSJON

6.4.5.1. Personlig eksempel eller en metafor for å illustrere temaet i en virkelig sammenheng. Få deltagerne til å se innholdet i en større sammenheng.

6.5. BYGGE OPP UNDERVISNINGEN

6.5.1. LÆR MED FOLK, IKKE TIL FOLK

6.5.2. OPPMERKSOMHET LEDER TIL VALG

6.5.2.1. Gi deltagerne mulighet til å bruke hodet for å gjøre egne og gode beslutninger

6.5.3. LÆRING+GLEDE=HUKOMMELSE

6.5.4. ANVENDELSE ER ALT

6.5.4.1. Vi trenger ny kunnskap anvendbar for vår egen unike situasjon

6.5.5. HISTORIE ER BRA

6.5.5.1. vits, personlige erfaringer, eventyr, yrkeshistorie, metafor

6.5.6. INVOLVER FØLELSER I LÆRINGSPROSESSEN

6.5.6.1. Etablere nye, postive og produktive ritualer eks musikk, håndhilse, fanfare, "high five"

6.5.6.2. Etabler en tone av teamwork med klasseritualer som temanavn, hilsner, gester, leker etc

6.5.6.3. Følelser binder læringen sammen

6.5.6.4. Følelser hjelper oss til å bestemme hva som er virkelig og hva vi tror og føler på

6.5.6.5. Følelser aktiverer langtidshukommelsen

6.5.6.6. Følelser hjelper oss til å gjøre raskere beslutninger ved bruk av underbevissthet og magefølelse

6.5.6.7. Følelser hjelper oss å lage bedre kvalitetsbeslutninger gjennom å engasjere våre verdier

6.6. STRESS OG TRUSLER

6.6.1. POSITIVT STRESS

6.6.1.1. Ønske om å løse et konkret problem

6.6.1.2. Har evne til å løse problemet

6.6.1.3. En viss følelse av kontroll av situasjonen

6.6.1.4. Nok pause mellom utfordringene

6.6.1.5. Oppgaven er løselig

6.6.2. NEGATIVT STRESS

6.6.2.1. Konfronteres med et problem vi ikke ønsker å løse

6.6.2.2. Ser ikke løsn. på problemet

6.6.2.3. Mangler ressurser

6.6.2.4. Følelse av stor risiko

6.6.2.5. Har liten el ingen kontroll over situasjonen

6.6.2.6. Opplever gjentatte situasjoner med forlenget stress

6.6.3. DEN BEKYMREDE STUDENT (ikke bra for læring)

6.6.4. DEN BEKYMREDE HJERNE (bl.a. nedsatte kognitive ferdigheter og immunforsvar)

6.7. LÆRT HJELPELØSHET

6.7.1. Bryr seg ikke om hva som skjer

6.7.2. Gir opp fort eller saboterer