1. Samfunnsarbeid
1.1. Mål: SKal føre til positiv sosial endring, fremme sosial rettferdighet og likestilling
1.1.1. Tilrettelegge for å skape endring
1.2. 3 prinsipepr, solidaritet, myndiggjrøing og inkludering
1.3. Tro at endirng er mulig sammen, fører til empowerment
1.4. en prosess for å bistå folk som ønsker å fobedre felleskap mellom kollektiv handling
1.5. Røtter fra Jane Addams og settlementbevegelsen
1.5.1. Mente at problemer hos bruker var symptom på at det var noe galt med samfunnet
1.6. Samfunnarbeid kan være påvirkningsarbeid, men påvirkningsarbeid trenger nødvendigvis ikke å være samfunnsarbeid
1.7. ofte er samfunnsabreid sammen med brukere eller andre mennesker, kan knytte til sosialt gruppearbeid
1.8. Samfunn kan være på ulike nivå, lokalsamfunn eller større
1.8.1. Samfunnet på skolen, forbedre ungdomsmiljø - påvirke samfunnet rundt oss til bedre/forbedre
1.9. Former for samfunnsarbeid
1.9.1. Sosiale aksjoner, fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner, aksjonsforksning, sosial planlegging, grasrotarbeid eller lokalt utviklingsabreid
1.10. Rollen til sosialarbeideren skaø være å pådirve en foradring og fremmeheve empowerment hos gruppen.
1.10.1. En sosialarbeider kan ha mange ulike roller, for eksempel en katelysator, advokat, forhandler
1.10.1.1. En katelysator bringer ressurser til gruppen i form av innsikt, kunnskap, erfaring, ferdigheter, støtte, kontakter og bidrag til at fruppen settes i stand til å handle selv. handler om å muliggjøre
1.11. Kritikk:
1.11.1. Forventinger til sosialarbeiderens rolle, balanse med skille mellom arbeidsliv og privatliv
2. Påvirkningsarbeid
2.1. Jobebr for brukerne og gir stemme til de som trenger det
2.2. Forvalter og tilpasser praksis, ofte politisk
2.2.1. Bakkebyråkrater
2.2.1.1. Ansvar til å si ifra om politiske retningslinjer og rammeverk fungerer i praksis
2.2.1.1.1. Bidrar til effektivisering, innsparing og økt styring
2.2.1.2. Det er vi som representerer systemet og utøver retningslinje i prakis. Har plikt til å gi tilbakemelding
2.3. Sosialarbeidere kan bidra med påvirkningsarbeid på flere nivåer
2.3.1. Individnivå
2.3.1.1. Hjelp til selvhjelp
2.3.1.2. Melde fra til ombud ved diskriminering
2.3.1.3. Klage på vedtak
2.3.2. Systemnivå
2.3.2.1. Arbeid i faglige sammenhenger om hvordan sosiale problemer forstås
2.3.2.1.1. Utdanning, Nav, Barnevern
2.3.2.1.2. Kritisk blikk på metoder og egen praksis
2.3.2.1.3. Tverrfalgig og strukturelt arbeid
2.3.2.1.4. Modeller i sosialt arbeid som implementeres i tjeneste
2.3.3. Poltiisk nivå
2.3.3.1. Lobbyviksomhet
2.3.3.2. Brukerorganisasjoner
2.3.3.2.1. For eksempel organsiasjon for rullestolbrukere, ADHD-Norge
2.3.3.3. Sosiale medier
2.3.3.3.1. Fronte og innformere positivt
2.3.3.4. Fagorganisasjoner
2.3.3.4.1. LO
2.4. 5 Steg for systematisk fremgangsprosesss
2.4.1. 1. FOrmulere en visjon
2.4.1.1. Sette ord på det man ønsker å oppnå, en ide og hvorfor det viktig. Fokuser påp følelse og hjerte, enn det rasjonelle
2.4.1.1.1. Martin Luther King, en visjon på likestilling. Visjonen var så sterk og engarsjerende som gjorde at flere ble engasjerte.
2.4.2. 2. Utvikle mål for påvirkningsarbeid
2.4.2.1. Målsettning som skal lede fram til visjon
2.4.2.1.1. Målene skal være mer konrket enn selve visjon. Tydelig
2.4.3. 3. Definere belsutningstakere og målgruppe
2.4.3.1. HVem som er sentrale beslutningstakere når det gjelder målene vi setter oss og hvilke instanser som har myndighet til å bestemme hva vi ønsker å gjøre
2.4.3.1.1. Kunnskap er vitkig for å skape effektivitet
2.4.4. 4. Besteme virkemidler og staregi
2.4.4.1. aksjoner, sosiale medier, kampanje, demonstrasjoner
2.4.4.1.1. Vær kreativ
2.4.5. 5. utarbeide handlignsplan
2.4.5.1. Ansvarsfordeling, tidsramme, oppgaver, når det skal avlsuttes/evaluere. Innenfor evaluering snakker man om resultat, om måler er nådd og om eventeulle utfordringer
2.4.5.1.1. refleksjon
2.5. Utfordringer
2.5.1. Langtids arbeid
2.5.2. Motsatnd fra maktstrukturer
2.5.2.1. En er avhengig av større instanser
2.5.3. Mangel på samordning og samarbeid
2.5.3.1. Hvis du står alene eller ikke kan samarbeide med dem som har makt
2.5.4. Kompleksitet i sosialpolitikk
2.5.4.1. Ofte omfattende og kompleks, krever tålmodighet
2.5.5. Begrenssende ressurser
2.5.6. Offentlige opinon og stigma
2.5.7. Etiske dilemmaer
2.5.7.1. Må sette grenser
2.5.7.2. Balansere å representere på vegne av brukere vs lojalitet til juridiske og etiske retningslinjer
2.5.7.3. hvilke kamper ønsker man å ta
3. Dette emnet snakker mye om kritisk refleksjon. Men hva er det egentlig? Info hentet fra boken "barnevernet i et minoritetsperspektiv" side 86
3.1. Det teoretiske grunnlaget for kritisk relfeksjon er kritisk teori, postmodernistiske teorier og refleksivitet.
3.2. Hensikt er å utvikle kunnskaper i og om profesjonell prkaiss.
3.3. Målet er å lære å identifisere sammensatte og skjulte antaklerser om sosiale og kulturelle forhold (dekonstruksjon).
3.3.1. Bidrar til mulighet for å endre forståelser og perspektiver og rekonstruere
3.4. Innebærer å øke bevisstheten om de mange faktorene som påvirker profesjonsutøvlesen
3.5. Søke etter en fordypet forståelse for grunnlag og kontekst for egen yrkesutøvelse, rolle og funksjon.
3.6. Bevisstgjøre seg selv som profesjonsutøver i en politisk, organisatorisk, kulurell og eprsonlig kontekst.
4. Kategorier
4.1. "Forenkling av fenomer i verden" Opplevelser, situasjoner, tilstander
4.2. Sosiale konstruksjoner
4.2.1. Sosiale kategorier, i sosialt arbeid: "klientkategorier". En gruppe mennesker med lik sosiale problem (rus, økonomi, bolig, osv)
4.3. Dynamiske kategorier, i endring (modellen)
4.3.1. Jobb, utdanning, religion, politikk, sosiøkonomisk status
4.3.2. Gjennom tider kan samfunnet endre syn på dynamiske kategoriene og de etablerte sannhetene
4.3.2.1. For eksempel: før ble homofili sett på som en sykdom, men noe som er naturlig nå
4.3.2.1.1. Kan knyttes til patagook som handler om en tilstand eller et problem blir forkalrt og tolket som en sykdom (motsatt av salutognese)
4.4. Statiske kategorier, ofte ikke endres (modellen)
4.4.1. Kjønn, entiistet, seksuell orientering
4.5. flere kategorier kan samspille samtidig og bli påvirket av situasjon og kontekst (interseksjonalitet)
4.6. Negativt med sosiale kategorier
4.6.1. Overse individuelle behov og tilpassninger
4.6.1.1. Kan være underliggende problemer som må løses før i gangsette tiltak
4.6.2. Tilegner egenskaper og forventinger
4.6.2.1. Kan føre til fordommer og stigma
4.6.2.2. "Erfaring skaper holdning", fordommer blir skapt av erfaring - trenger ikke å være selvopplevd
4.6.2.2.1. narrativer, diskurser
4.6.2.2.2. Definisjonsmakt
4.6.3. Det blir feil å kategorisere, når man begynner å rangere sosiale grupper/kategorier
4.6.3.1. At noen er verdige eller uverdige
4.7. Poaitivt med sosiale kategorier
4.7.1. Effektivitet
4.7.2. Muliggjør handling i ved å kategorisere sosiale grupepr
4.7.2.1. For eksempel erfaring med gruppen og vet dermed en god fremgangsmåte/strategi
4.7.3. Skape struktur i det komplekse
4.7.3.1. Skape forutsigbarhet
4.7.4. Det er bra å kategorisere og alle gjør det både bevisst og ubevisst
5. Styrke og løsningsfokusert perspektiv
5.1. Styrkeforkusert perspektiv
5.1.1. Resiliens (Motstanskraft)
5.1.1.1. En evne mennesker har, kan jobbe med å fremheve denne evnen
5.1.1.2. Handler om at en person er motstandsdyktig til tross for utfordrende livssituasjoner som har høy risiko
5.1.1.3. Å fremheve resiliens hos en bruker er en prosess.
5.1.1.3.1. Styrker ved følelse av opplevelser og sammenheng
5.1.2. Fokus på brukerens ressurser og styrker
5.1.2.1. Systemteori for å kartlegge brukerens ressurser, styrker og muligheter på flere nivåer i forhold til idinvidet (Å se individet i sin kontekst)
5.1.2.1.1. For eksempel, nettverk: Familie, arbeid, skole, nabolag
5.1.2.1.2. Samfunnsplan/strukturell plan
5.1.3. Skal ikke lete eller grave etter årsak til problem
5.1.4. Empowerment
5.1.4.1. Kan bruke partnerskap og likeverd for å fremme empowerment
5.1.4.2. Opplevelser av å ha styring i sitt eget liv
5.1.4.2.1. Økt kontroll over beslutninger og habdlinger som påvirker livene deres
5.1.4.3. Styrker autonomi
5.1.4.3.1. Selvstendigheten og selvbestemmelsen
5.1.4.4. Skal bygge opp hjelp til selvhjelp
5.2. Løsningsfokusert tilnærming (LØFT)
5.2.1. Fremtidsrettet/fremtidsorientert
5.2.2. Bruker styrkene vi fant i styrkeperspektivet til å etablere eller videreutvikle løsninger
5.2.2.1. Bruke ressursene individet allerede har
5.2.3. Mål: bygge på løsninger som allerede fungerer eller funne nye måter som bruker tror kan bidra til en positiv endring
5.3. Brukeren er ekspert i sitt eget liv
5.3.1. Hjelper skal ha en ikke-vitende posisjon
5.3.1.1. Hjelper skal bidra å veilede, men ikke ha kontroll over samtalen
5.3.1.1.1. Skal være økt samarbeid, partnerskap og utjevne maktforskjeller
5.3.2. Gir brukeren eierskap til proessen og hjelperen støtter til at bruker skal ta aktive valg for egen utvikling
5.3.2.1. Igjen knyttet til empowerment og resiliens
5.4. Kritikk:
5.4.1. Styrke er et kulturelt begrep og hva som defineres som styrker og ressurser kan være ulikt
5.4.1.1. Healy - hvem skal ha makten til å deifnere hva som er styrker eller ikke?
5.4.1.1.1. Hva som er styrker og ressurser kan være indviduelt
5.4.2. Er ikke alltid realistisk å kun ha fokus på det positive
5.4.2.1. Nagivt
5.4.2.1.1. Fallhøyden kan bli større
5.4.2.2. Kan føre til bagitallisering
5.4.2.2.1. Ved å redusere vitkigheten av noe
5.4.3. For individ fokusert og for stort ansvar på personen
5.4.3.1. For eksemepel knyttet til artikkel om foreldre med psykiske vansker eller rusavhengiget
5.4.3.1.1. Presset blir for stort fra alle sidene og for mye ansvar alene på forelder
6. Sosialt gruppearbeid
6.1. Metode
6.1.1. Heap
6.1.1.1. (1) Planleggingsfase, (2) arbeidsfase, (3) avslutnignsfase
6.1.2. Tuckman
6.1.2.1. (1) forming, (2) Storming, (3) Norming, (4) Perferming, (5) ending
6.2. Prinsippene:; Solidaritet, Inkludering og mynddiggjøring
6.3. Sosialarbeidrens rolle skal gå fra en styrt rolle til en fri rolle
6.4. Innehente kunnskap for å kunne utnytte teoretsk arbeie
6.4.1. Teoretisk kunnskap
6.4.2. Fakta kunnskap
6.5. Gruppen trenger et felles mål eller utfordring/problem
6.6. Endirngsarbeid
6.7. Utviklingsarbeid
6.8. Relasjonsbyggingsarbeid
6.9. Empowerment!
6.10. Arbeid i gruppen handler om å skape en "vi-følelse" blant deltagerne
6.10.1. De er i samme båt, ikke alene om problemet
6.10.2. Skaper et gruppebånd
6.10.3. Gjensidig hjelpearbeid
6.10.3.1. Å hjelpe seg selv og andre ved å dele samme opplevelser
6.11. Makt
6.11.1. Definisjonsmakt, formell makt, uformell makt
6.12. Kritikk:
6.12.1. Gruppetrening; holde grypper harmoinsk og unng konflikt
6.12.2. Mangel på individuelle tilpassninger
6.12.3. Avhengi av en god leder med kompetanse
6.12.4. Kan være vanskelig å unngå ujevn maktfordeling blant i gruppen
7. Antiundertrykkende perspektiv
7.1. Rase, kjønn og klasse er kategorier som gjensidig påvirker hverandre i ulike kontekst og situasjoner
7.1.1. Interseksjonalitet
7.1.1.1. Krysspress
7.1.1.1.1. Flere kategorier samspiller med hverandre samtidig
7.2. Vi har plikt å jobbe antiundertrykkende. Står i yrkesetiske grunnøagsdokumentet vårt
7.2.1. Jobber for sosial rettferdighet
7.3. Opphav
7.3.1. Post-kolonismen
7.3.1.1. Fokus på kritisk sosialt arbeid og utfordre det tradisjonelle
7.3.2. Ny marxismen og kampen om klasse
7.3.2.1. Radikalt sosialt arbeid
7.4. AUP spiller på 5 prinsipper
7.4.1. Kritisk refleksjon over seg selv
7.4.1.1. Forståelse av vår posisjon i møte med andre
7.4.2. Kritisk relfkesjon over bruker
7.4.2.1. Forståelse for måter de kan bli undertrykkt
7.4.2.1.1. På perosnlig, kultruellt og stukturelle nivåer
7.4.3. Mynddigjøring av brukere, personlig, kulturellt og strukturelt nivå
7.4.3.1. Indivudell, strukturellt, kulturelt/institisjon
7.4.4. arbeid i partnerskap
7.4.4.1. Utjevne makt
7.4.5. Minimal intervensjon (gripe inn/blande seg)
7.4.5.1. Støtte av veileder
7.5. Situasjon i personen
7.5.1. Sammenhengen ved alle nivåene påvirker bruker
7.5.1.1. Personlig
7.5.1.1.1. Kan bli undertrykt på ulike nivåer. for eksempel systemet, retslinjer
7.5.1.2. Kulturell
7.5.1.2.1. samfunnets normer og verdier som vi tilegner oss gjennom sosialisering
7.5.1.3. Strukturell
7.5.1.3.1. De store samfunnssturkturene som kapitalisme, patrikat og det som opprettholdet maktuligkhet
7.6. Makt
7.6.1. Språk
7.6.1.1. Måten sosialarbeider snakker om en bruekr og et problem til andre hjelpere, kan påvirke hvordan de andre hjelperene behandler bruekren. Både på godt og vondt
7.6.1.2. Måten sosialarbeideren snakker til bruker påvirker hvordan bruker ser på problemet og seg selv, både positivt og negativt
7.6.1.3. Hvordan bruker selv snakker om seg selv og egen posisjon påvirker drivkraften
7.7. Utøvelse i arbeid
7.7.1. Restorvativ praksis
7.7.1.1. Gjennopprette og reparere skadet relasjon, forsoning, mekkling og mynddigjøring
7.7.1.1.1. Anerkjenne og unnskylde for å ville vinne tillitt tilabke
7.8. Mikroaggresjoner
7.8.1. Prosessen, handlinger og tanker som kan føre til rasisme
7.8.1.1. reflekterer og opprettholder underliggende fordommer og maktsturkturer
7.9. Kritikk:
7.9.1. er ikke enten eller
7.9.2. mennesker har ulike syn på diskriminering og definsjon
8. Minoritetsperspektiv (under AUP)
8.1. Finnes ikke en minoritet, med mindre det er en majoritet
8.2. Et mindretall i et lands befolkning
8.2.1. Seksualitet, rase, regiloin, spårk, livssyn, yrkesmessig
8.3. Skille mellom kultur og samfunn, eller er de gjensidig påvirket av hverandre ved normer og verdier?
8.4. Kritisk refleksjon og individ fokus
8.5. Kritisk reflkesjon over begrepene "kulturkompetanse" og "kulturalisering" og deres viktighet for utøvlese med samhandling
8.5.1. Kulturkompetanse
8.5.1.1. Komptanse om ulike kulturer
8.5.1.1.1. Kommunikasjonsformer, oppdragelses strategier, omsorgsutøvelse
8.5.1.2. Kan føre til økt kompetanse, men også økt fordommer og stereotypier som elder til diskriminering og stigma
8.5.1.2.1. Ved økt kulturkompetanse, kan vi få en holdning ved at vi forstår den andre og vet hvordan de tenker, noe som kan føre til at vi overser individet og lede til objektivisering
8.5.1.2.2. Skille mellom oss og de blir større, "de andre". Annengjøring
8.5.1.3. Kulturkompetanse for å vise respekt for kulurelle forskjeller og interesse i brukernes liv
8.5.2. Kulturalisering
8.5.2.1. forklarer et problem på bakgrunn av kultur og kan bortforklare et problem ved å ha en forståelse av at det er på grunn av kulturen. "De gjør sånt", "Hun er bare sånn".
8.5.2.1.1. Problemer blir tatt for gitt
8.5.2.1.2. Generalisert forståelse av kultur
8.5.2.1.3. Sosialarbeidere trenger dermed en bestemt kunnskap om kulturelle forskjeller, noe som leder oss til begrepet "kulturkompetanse"
8.5.2.2. Legger vekt på annengjøring, oss og de, dermed forsterker forskjeller
8.5.2.2.1. Kan føre til polarisering. har fokus på forskjeller istedenfor å bygge bro
8.5.2.3. Kritikk: Polariseirng, offer rolle - overser styrker og stakkarslig gjør de
8.6. Kumulativ - minoriteter opplever diskrimiering på tvers av ulike arenaer og i ulike sammenheng, uten at disses ses i sammenheng
8.6.1. kan føre til diskrimiering girper inn i generasjoner fremover
8.7. Nasjonale minoriteter
8.7.1. 5 nasjonale minoriteter i Norge:
8.7.1.1. Romanifolk/tatere
8.7.1.2. Romer
8.7.1.3. Jøder
8.7.1.4. Kvener/norskfinner
8.7.1.5. Skogfinn
8.7.2. Nasjonale minoriteter er en betegnelse som ble offisielt tatt i bruk i 1999 da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon for vern av nasjonale minoriteter. Nasjonal minoritet er en betegnelse på en folkegruppe som har lang tilknytning til staten.
8.7.3. Flere vil tenke på samer, men samer er et uforlk. Urfolk betyr ikke at man var først, men at det er et folk som levde i området før staten ble opprettet.