Ethics and Science

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Ethics and Science by Mind Map: Ethics and Science

1. Etikk GK

1.1. Moderne oppfatning

1.1.1. moralske verdier kommer fra mennesket

1.2. Antikkens oppfatning

1.2.1. etikk er naturvitenskap

1.2.2. mennesket OPPDAGER moralske verdier

1.3. Metaetikk

1.3.1. hva betyr begrepene (f.eks. rettferdighet)

1.4. Deskriptiv

1.4.1. beskriver konvensjoner (hva som ER)

1.5. Normativ

1.5.1. Dygdsetikk

1.5.1.1. Moral handler om å være velfungerende

1.5.1.1.1. jfr. Aristoteles (eudaimonia,lykke)

1.5.1.1.2. lykke er en objektiv kvalitet

1.5.1.2. realisere potensiale (mål)

1.5.1.2.1. telos

1.5.1.3. kan argumentere mot lykkepiller

1.5.1.4. kan argumenter for slaveri og kvinnediskriminering

1.5.1.5. vanskelig å bruke i budsjettregulering

1.5.2. Konsekvensetikk (teleologisk)

1.5.2.1. Det er tingenes tilstand etter en handling som bestemmer om handlingen var moralsk rett.

1.5.2.1.1. vil du at X skal skje? Så gjør Y!

1.5.2.2. Jeremy Bentham

1.5.2.2.1. størst lykke for flest

1.5.2.2.2. men hva er lykke?

1.5.2.3. John Stuart Mill

1.5.2.3.1. "de interesser en person velger å forfølge, bestemmer hva som er lykke"

1.5.2.4. Moderne skille

1.5.2.4.1. handlingsutilitarisme

1.5.2.4.2. regelutilitarisme

1.5.2.5. Matematikk

1.5.2.6. Problemer

1.5.2.6.1. vanskelig å måle lykke

1.5.2.6.2. kan brukes til å argumentere for hva som helst

1.5.3. Deontologi (pliktetikk)

1.5.3.1. En moralsk handling er i seg selv moralsk eller umoralsk

1.5.3.2. Det kategorisk imperativ

1.5.3.2.1. Gjør Y! Punktum.

1.5.3.2.2. menneske som mål, ikke bare middel

1.5.3.2.3. universalisme

1.5.3.2.4. autonomi

1.5.3.3. Kant: "løgn er galt"

1.5.3.4. Thomas Hobbes samfunnskontrakt

1.5.3.5. Absoluttisme

1.5.3.5.1. infleksibelt

1.5.3.5.2. to motstridene "regler"?

1.6. Etikk løser ikke moralske problemer i like stor gra som den viser hvor komplekse problemstillingene faktisk er

2. Normer i vitenskapen

2.1. Institusjonalisering av vitenskap

2.1.1. Francis Bacon

2.1.1.1. skal tjene menneskene

2.1.1.2. 1. se mønstre

2.1.1.3. 2. virdere sannhet til påstand basert på egne preferanser

2.1.1.4. 3. forvirre av språklig tvetydighet

2.1.1.5. 4. ubetinget tillit til autoriteter og tradisjon

2.1.2. viktig sosial funksjon

2.1.3. stoler på interne selvregulerende normer

2.2. Vitenskapelig metode: Hva er vitenskap?

2.2.1. Rasjonalisme

2.2.1.1. Platon

2.2.1.2. Descartes

2.2.1.2.1. Metoden

2.2.1.2.2. reduksjonisme

2.2.2. Kant: kritisk filosofi

2.2.3. Empirisme

2.2.3.1. Aristoteles

2.2.3.2. Locke

2.2.3.3. Hume

2.2.3.4. Mill

2.2.4. Popper

2.2.4.1. demarkasjonskriteriet

2.2.5. Kuhn

2.2.5.1. reproduserbarhet

2.2.5.2. forklaringskraft

2.2.5.3. gyldighetsområde

2.2.5.4. konsis

2.2.5.5. enkelhet

2.3. Sosiale normer

2.3.1. Robert Mertons CUDOS

2.3.1.1. Kommunisalisme

2.3.1.1.1. åpenhet

2.3.1.2. Universalisme

2.3.1.2.1. kriteriene for god vitenskap

2.3.1.3. Disinteressedness (upartisk)

2.3.1.4. Organisert Skeptisisme

2.3.1.4.1. Poppers falsifikasjonsime?

3. Ansvarlig adferd, realiteter

3.1. Hwang Woo-suk

3.1.1. psykopatisk?

3.1.2. proffesjonalisering?

3.1.2.1. karrierisme

3.2. Før forskningen

3.2.1. innstille normer og tradisjoner

3.2.2. ineressekonflikter på forutsees

3.3. Under forskningen

3.3.1. prioriteringer og tolkninger i henhold til epistemologiske normer

3.3.2. det objektive idealet

3.4. Etter forskningen

3.4.1. vurdering av resultat

3.5. stikkord

3.5.1. profesjonalisering

3.5.2. kommersialisering

3.5.3. menneskelig svakheter