Kapittel 5: Tegn

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
Kapittel 5: Tegn by Mind Map: Kapittel 5: Tegn

1. Tegntolkere

1.1. Spesialisert kompetanse i å analysere.

1.2. Populærkulturell kommunikasjon

1.3. Reklameanalyse

1.3.1. Kjønnsroller

1.3.2. Forbruksidealer

1.3.3. Synsing/subjektive

1.3.4. Vitenskapsteoretiske argumenter

1.4. Tegnlære - "semiotikk"

1.4.1. All kommunikasjon avhengig av tegn

1.4.2. Byggverk

1.4.3. Allmennvitenskapelig prosedyre

1.4.3.1. Allmenne og grunnleggende

1.4.3.2. Systematisk og uttømmende.

1.4.3.3. Søker å kartlegge all mening

1.4.4. Oppsto på 1800/1900-tallet

1.4.4.1. Moderne samsunnsvitenskaper

1.4.4.2. Naturvitenskaper

1.4.4.3. Vitenskaper i universitet og på andre læresteder

1.4.5. Nært knyttet til mediert kommunikasjon

1.5. Mediemetted samfunn

1.5.1. Mangfold av tolkningsmuligheter

1.5.2. Skille kommunikasjonens parter

1.5.3. Utallige versjoner og tolkninger

2. Grunntrekk i tegn-tenkning

2.1. Tegn

2.1.1. Rose - Kjærlighet

2.1.2. Haugskyer - Uvær

2.2. Tegnsystemer

2.2.1. Språket

2.2.2. Auditive

2.2.3. Grafiske

2.2.4. Visuelle

2.2.5. Kode

2.2.5.1. Familiekode

2.2.5.2. Foreldrekode

2.3. Tolkning og bruk

2.3.1. Strukturell

2.3.1.1. Betrakte spørsmål om mening mer uavhengig av spørsmål om kommunikasjon

2.3.2. Pragmatisk

2.3.2.1. Studiet av tegn

2.3.2.2. Må tolkes av mennesker

2.3.2.3. Brukes i en kontekst

2.3.2.4. Dynamisk prosess

2.3.2.5. Språk

2.3.2.5.1. Handling og praksis i kommunikative sammenhenger.

2.3.2.5.2. Språkets kommunikative funksjoner

2.3.2.6. Filmteorier

2.3.2.6.1. Forteller

2.3.2.6.2. Fortellehandlinger

2.4. Polysemi

2.4.1. Tekstteori

2.4.1.1. Uutryddelig grunntrekk

2.4.2. Medievitenskap

2.4.2.1. Teoribidrag

2.4.2.2. Resepsjonsteorien

2.4.2.3. Diskursteorien

3. Pragmatiske og semiose

3.1. Den pragmatiske semiotikken

3.1.1. Kontekst og bruk

3.1.2. Studiet av hvordan tegnets mening springer ut av måtene mennesker bruker tegnene på.

3.1.3. "Her" skal byen ligge

3.1.4. Interpretant

3.1.5. Karl Bühlers "organmodell av språket"

3.1.6. Roman Jakobsos "skjema over grunnleggende funksjoner" og "skjema over grunnleggende faktorer involvert i verbal kommunikasjon".

3.1.6.1. To mulige stategier for semiotikere.

4. Kommunikasjonen i teksten

4.1. Kamerablikket

4.1.1. Henvender

4.1.2. Henvendt

4.1.3. "Forkledd" henvendelse

4.2. Verbalspråklig

4.3. Språktekstbasert

4.4. Fortellerteorien

4.5. Seymour Chatmans "diagram over den narrative kommunikasjonssituasjonen"

4.5.1. En landsbyprests dagbok

4.5.2. Kritikk for sin modell

4.5.3. Edward Branigan

5. Polysemiens problem

5.1. "Mange-mening"

5.2. Rose

5.2.1. Å rose

5.2.2. En rose

5.2.3. Billedlig

5.3. Komplekst sett av meningsmuligheter

5.4. Hver tekst består av mange språk

5.5. Elitekulturelt ideal

5.6. Lukkede/åpne tekster

5.7. Oftest studeres tekst og ikke kontekst

5.7.1. Peer Gynt

5.7.2. Brudeferden i Hardanger

5.8. Populærkulturelle mediene

5.9. Brukes innenfor en medievitenskapelig sammeneheng

5.9.1. Avhenger av kulturelle, sosiale og politiske faktorer i kommunikasjonssammenhengen.

6. Resepsjon av populærkulturelle tekster

6.1. Fysisk spredd

6.1.1. Bånd mellom publikummerne likevel.

6.2. "Tolkningsfelleskkap"

6.3. Brukere

6.3.1. Film

6.3.2. Fjernsyn

6.3.3. Surfe

6.4. Janice Radways

6.4.1. Kiosklitteratur

6.4.2. Formelpreget

6.4.3. Flukt fra hverdagen

6.4.4. Avvisende mannlig tolkning

6.4.5. Kvinnelig tolkning

6.5. Skaper og definerer et frirom

6.5.1. Politiske begrensninger

6.5.2. Sosiale begrensninger

6.5.3. Kulturelle begrensninger

7. Diskurser og medier

7.1. Diskursteori- og analyse

7.1.1. Interessen for forholdet mellom tekst og kontekst

7.1.2. "Medisinsk diskurs"

7.1.3. "Journalistisk diskurs"

7.1.4. Meningsmangfold

7.1.5. Flere retninger

7.1.6. Konteksten

7.2. Diskurs

7.2.1. Tekst brukt i sosial kontekst

7.2.2. Pragmatisk betydning

7.2.3. Kontekstuelle forhold

7.2.4. Bakenforliggende faktorer på et samfunnsnivå

7.2.5. Kommuniserer

7.2.6. Uformell prat

7.2.7. Kringkastingsmediene

7.2.8. Interaksjon

7.2.9. Konversasjonaliseringsdiskurs

7.2.9.1. Leger - Helsespørsmål

7.3. Depressiv reaksjon

7.3.1. 1998 - Kjell Magne Bondevik

7.3.2. Politisk berørte

7.3.3. Stedfortredere

7.3.4. Politiske kommentatorer

7.3.5. Terapeutisk diskurs

7.3.5.1. Sykdommens symptomer

7.3.5.2. Årsak

7.3.5.3. Virknnger

7.3.5.4. Helbredelse

7.4. Norman Faircloughs "rammeverk for kritisk diskursanalyse av kommunikative hendelser"

8. Grenser for tolkning

8.1. "Uendelig semiose"

8.1.1. Nye tolkninger

8.2. Noen tolkninger foretrekkes

8.3. "Kreative yrkene"

8.4. Rimelig tolkning

8.5. Overtolkning

8.6. Grunnbetydning "denotasjon"

8.6.1. Rose

8.7. Merbetydning "konnotasjon"

8.7.1. Skjønnhet

8.8. Assosiasjoner - konnotasjoner