Produksjons- og næringsliv

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
Produksjons- og næringsliv by Mind Map: Produksjons- og næringsliv

1. Oljefonded Utland

1.1. Norsk statlig fond som ble etablert i 1990

1.2. Sparing av inntekt fra oljeindustrien

1.3. Statelig eid

1.4. Investert i aksjer og eiendom spredt rundt i utlandet

1.4.1. Apple, Google, Facebook, Klif, eindom o.l

1.5. Formålet er å ha penger tilgode til neste generasjon og tilfelle kriser som eldrebølgen, der det vil koste mye for omsorg og pleie for de eldre.

2. Arbeid

2.1. Posisjoner i arbeids- og yrkeslivet som gir inntekt.

2.1.1. Type arbeid

2.1.1.1. Frivillig arbeid

2.1.1.1.1. Idrettsorganisasjoner, Røde Kors, Kirkens bymisjon

2.1.1.2. Formelt arbeid

2.1.1.2.1. Posisjoner i arbeids- og yrkeslivet som gir inntekt.

2.1.1.3. Generelt

2.1.1.3.1. Husarbeid, hagearbeid, omsorgsarbeid (familie), husholdningarbeid

2.1.2. Viktighet med arbeid

2.1.2.1. Økonomisk frihet

2.1.2.1.1. Kunne reise, kjøpe mat man liker, shopping.

2.1.2.2. Sosialt (fellesskap/tilhørighet)

2.1.2.2.1. Være med på felles aktiviteter, kino og teater, reise o.l.

2.1.2.3. Selvrealisering

2.1.2.3.1. Finne ut av hva man liker å arbeide med og interesserer seg for.

2.1.2.4. Mening og struktur i hverdag

2.1.2.4.1. Noe å stå opp til

2.1.2.5. Samfunnsøkonomisk viktig at flest mulig er ute i arbeid

2.1.2.5.1. Øker økonomien og gir sterke resurser i landet.

3. Selvstendig næringsdrivende

3.1. Butikkeiere, Bønder, musikere, kunstnere, Adovater m. egen praksis, forfattere, håndverkere ol. (De som skaper sin egen inntekt).

4. Lønnsmottaker

4.1. Fellesbetegnelse for alle som utfører arbeid i andres tjeneste, privat og offentlig sektor.

5. Offentlig sektor

5.1. Bedrifter som er eid av staten

5.1.1. Lærere, sykepleiere, NAV ansatte. (De som er ansatt i offentlig sektor).

5.1.2. Politi, NAV, Vinmonopolet, sykehus, kommune, fylkeskommune og staten.

6. Privat sektor

6.1. Bedrifter som er eid av privat personer

6.1.1. Alt i slørlandsparken er privat eid.

6.1.2. Fysioterapi, Nimi/NEMUS, Aleris, butikkene, kjøpesenteret, restaurantene, Volvat.

7. Arbeidsledighet

7.1. Konjunkturledighet

7.1.1. Etterspørsel-bestemtledighet. Den økonomiske aktiviteten påvirker bedriftens status. Dårlig tider gir lav inntekt+lav sysselsetting og gode tider gir høy inntekt+høy sysselsetting.

7.1.1.1. Feks.: Finanskrisen 2008, Oljekrisen 2013

7.2. Strukturledighet

7.2.1. Dårlig samsvar mellom ledige arbeidsplasser og arbeidssøkere som er kvalifisert til jobben.

7.2.1.1. Feks.: Det trengs sykepleiere, men for få er utdannet i det. En snekker kan ikke jobbe som kompensasjon som sykepleier.

7.3. Friskjonsledighet

7.3.1. Ledig arbeid for de arbeidsledige, men ulike faktorer kan påvirke at det tar tid for arbeidssøkeren å finne arbeidet, og visa versa.

7.3.1.1. Feks.: Ny utdannede kan slite med å få jobb med en gang etter studie.

7.3.1.1.1. Aka. "Naturlig ledighet" (Umulig å unngå at ingen er uten jobb i samfunnet).

7.4. Kostnadsbestemsledighet

7.4.1. Hvis prisen for å beholde bedriften blir dyrere, så må bedriften øke prisen på produktene sine. Dette kan medføre til at andre ting i budsjettet må kuttes, bla nedbemanning eller oppsigelse av arbeidere.

7.4.1.1. Feks.: Norwegian må kutte ruter/øke billettpris.

7.5. Sesongledighet

7.5.1. Arbeids aktivitet basert på sesong og etterspørsel, påvirker behovet for arbeidskraft. Noen sesonger gir arbeid i vinter og ikke sommer, eller om sommer men ikke vinter. Dvs. det er kun arbeid når sesongen er i gang.

7.5.1.1. Feks.: Dyreparken, sommer parker, turist sesong, Hovden, byggebransjen o.l.

8. Hovednæringer

8.1. Primærnæringer

8.1.1. Jordbruk, fiske, fiskeoppdrett og skogbruk

8.1.1.1. Bønder, fiskeoppdretts anlegg, fiskere

8.1.1.1.1. Norge er nr.1 fiske nasjon i verden. Fiskeoppdrett og eksport av fisk er en veldig viktig inntekt kilde for Norge.

8.1.2. 2,5% sysselsatte

8.1.3. Jobber direkte med naturen

8.1.4. Betydelig nedgang i antall sysselsatte. Men færre gårder, gir mulighet for større gårder med større areal.

8.2. Sekundærnæringer

8.2.1. Industri, olje, gass, bygg og anlegg

8.2.1.1. Henning Olsen, Mwirth, Statoil(Equinor)

8.2.2. 21% sysselsatte

8.2.3. Næringen synker med antall sysselsatte, men olje og gass gir veldig store verdier. Økonomien i denne næringen holder seg intakt.

8.3. Tertinæringer

8.3.1. Servicenæringer, offentlig og privat sektor

8.3.1.1. Treningsenter, restauranter, spa, reiseliv, hotell

8.3.2. Ingen produserer, men yter service

8.3.3. 75% sysselsatte (sterk økning)

8.4. Kvartærnæring

8.4.1. Samling, bearbeiding og formidling av informasjon

8.4.1.1. Journalister, bloggere, influencere, youtubere, aviser, TV, radio, Internett o.l.

9. Produksjon i dagens samfunn

9.1. Automatisering

9.1.1. Programmerte maskiner som produserer varer og har overtatt menneskets arbeidskraft.

9.1.1.1. Alt digitalt som apper og mobil, roboter i fabrikker/lagerhus

9.2. Spesialisering

9.2.1. Arbeidere som har spesialisert/fordypet seg innen ett bestemt felt.

9.2.1.1. Ingeniører, spesial sykepleier

9.3. Arbeidsdeling

9.3.1. Flere folk som er satt til samme oppgave for effektivisering og kvalitet.

9.3.1.1. Feks når stortinget skal vedta ny lov, blir først diskutert i plenum, sa videre behandler i en komite/departement som spesialiserer seg innen emnet..

9.4. "Fremmed gjøring"

9.4.1. Karl Marx (1818-83)

9.4.1.1. Arbeiderne har mistet sin selvstendighet og stolthet i arbeid, de ser ikke lenger helheten og resultatet av det de produserer. Mennesket jobber som roboter og dette gjør arbeiderne mer isolerte og anonyme.

10. Økonomi

10.1. Blandingsøkonomi

10.1.1. Norge

10.1.2. Arbeiderpartiet og Venstre

10.1.3. Blanding av markeds og plan økonomi. Staten og det private opptrer side om side, blanding av offentlig eierskap og styring og næringsvirksomhet.

10.1.3.1. Blandingsøkonomi er med andre ord en økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi) industri. De private virksomhetene opererer her innenfor rammebetingelsene som det offentlige bestemmer.

10.1.4. Statelig og privateide bedrifter

10.2. Planøkonomi

10.2.1. Nord Korea, Sovjet, Kina?

10.2.2. Rødt og SV

10.2.3. Staten bestemmer alt av varer og tjenester, samt. eier bedrifter og butikker. (kommunistisk)

10.2.4. Begrenset med varer og alle skal ha "likt"

10.2.5. Idee om at mer likhet utjevner sosiale forskjeller i samfunnet

10.3. Markedsøkonomi

10.3.1. USA

10.3.2. FrP og Høyere

10.3.3. Tilbud og etterspørsel bestemmer

10.3.4. Staten blander seg ikke inn, kunder bestemmer produksjon av varer/tjenester og avgjør om businessen går bra.

10.3.5. Skaper konkurranse og derfor stimulerer til utvikling av nye og bedre varer/tjenester.

10.3.5.1. Man må reklamere seg for fremgang og suksess.

10.3.6. Skaper store økonomiske forskjeller i samfunnet.

10.3.6.1. Stor forskjell på rik og fattig

11. Velferdstat

11.1. En stat som bruker betydelige resurser og økonomi for å opprettholde en god levestandard i landet og sikre innbyggerne.

11.1.1. Tilbud av tjenester (helse og utdanning)

11.1.2. Økonomiske overføringer

11.1.2.1. Offentlige overføringer er penger som overføres fra staten til den enkelte under ulike trygdeordninger. Eksempler på offentlige tjenester er behandling på sykehus eller utdanning på offentlig skole.

11.1.3. Folektrygd

11.1.3.1. NAV

11.1.3.1.1. Økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel.

11.1.4. Hensikt: skape gode borgere, forebygge konflikter og økonomiske forskjeller. Dette er mer rettferdig for borgerne og lønnsom for staten i det lange løp. Fornøyde borgere=sterk stat.

11.1.4.1. Velferdens fremtid: For å opprettholde velferden er det viktig med nok arbeidskraft. Eldrebølgen og få som utdanner seg i yrkesfaglige utdanninger kan skape en skjev balanse mellom jobb og arbeidere som kan utføre jobben. Forholdet mellom antall eldre borgere og unge borgere er også viktig å balansere. Oljen vil ikke vare for alltid, og det er derfor og viktig å ha flere resurser man kan lene seg på og øke fødselsoverskuddet som kan opprettholde landets økonomi og velferd.

11.1.5. Sosiale rettigheter er rettigheter som garanterer alle medlemmene av et samfunn muligheten til et godt liv.

12. Human Relations

12.1. Menneskets sosiale behov i sentrum.

12.2. Viktig å anerkjenne arbeiderne sine for mer trivsel. Arbeiderne får ros og belønning, samt. medbestemmelse.

12.3. Arbeidere som trives på jobb presterer bedre og derfor er det mer lønnsomt for bedriften.

12.3.1. "Happy workers=happy boss"

12.4. Tiltak for å øke trivsel hos arbeiderne.

12.4.1. Julebord, jobbreiser og bedriftsidrettslag

13. Scientific managment

13.1. Frederic Taylor (tidlig 1900-tallet)

13.1.1. Teori om at mennesker vil og ønskes å bli styrt.

13.1.2. Arbeiderne burde kontrolleres og belønnes med prestasjonslønn.

13.1.3. Skape mest mulig effektive arbeidere "Programmere dem som maskiner" for max utbytte.

14. Arbeidstaker organisasjon

14.1. LO - Landsorganisasjonen i Norge

14.1.1. Stiftet 1. April 1899

14.1.2. 850 000 medlemmer

14.1.3. 25 fag ombud er tilsluttet

14.1.4. Fellesorganisasjon for ulike forbud

14.1.4.1. UNIO

14.1.4.1.1. lærere, sykepleiere, prester og politifolk

14.1.4.2. YS

14.1.4.2.1. bankansatte, forsikring og forsvaret

14.1.4.3. NHI

14.1.4.3.1. håndverkere, servide og industri

14.2. En organisasjon som søker å fremme arbeidstakernes interesser, særlig overfor arbeidsgivere og myndigheter. Feks ferie, lønn, arbeidstimer.

15. Arbeidsgiver organisasjoner

15.1. En organisasjon som representerer arbeidsgivere i saker av felles interesse, som lønnsforhold, næringspolitikk osv.

15.1.1. NHO

15.1.1.1. Håndverk, service og industri medlemmer

15.1.2. HSH

15.1.2.1. Reiseliv, apotek, kultur og div. priv. tjenester

15.1.3. FNH

15.1.3.1. Banker og forsikringselskaper

15.1.4. KS

15.1.4.1. Kommune og fylkeskommunene

16. Kjønnsdelt arbeidsmarket

16.1. Kvinner utdanner seg mer enn før og sikter for høyere utdanning

16.2. Kvinner er mer løsere tilknyttet arbeidsmarkedet, fordi familie og barn er mer i fokus, og ønske om deltidsjobb er høyere.

16.3. Menn har høyere lønn og har leder stillinger

16.4. Flere yrker er manns og kvinnedominert

16.4.1. mannsdominerte yrker tekniske yrker, håndverkeryrker og yrker i primærnæring, mens de kvinnedominerte yrkene ofte er yrker innenfor helse, omsorg og undervisning.

16.5. Menn påtar seg mer ansvar og omsorgsoppgaver hjemme

16.5.1. Mannsrollen har endret seg

17. Tariffavtale

17.1. En avtale som regulerer arbeidstid, lønn og ferie. Avtalen varer i to år.

17.1.1. Organisasjonene (to parter) møtes annen hvert år for å forhandle ny tariffavtale. Om det oppstår uenighet fører dette til arbeidskonflikt og løsning for å komme til en enighet blir startet med flere involverte.

18. Forhandlinger mellom organisasjoner vedr. tariffavtale

18.1. Uravstemning

18.1.1. Når man har kommet til en enighet under forhandlinger av ny tariffavtale mellom to parter, så går det videre til uravstemning, der hver enkelt arbeider skal godkjenne avtalen.

18.2. Riksmekling

18.2.1. Om det oppstår uenighet ved uravstemningen, så går saken videre til Riksmekleren(statlig), som fungerer som en mellommann mellom de to partene og skal hjelpe partene til å inngå et kompromiss og enighet.

18.3. Streik og lock out kan oppstå når det oppstår en arbeidskonflikt og mens Riksmeklingsmannen er involvert. Det er kun under forhandlinger det er lov med streik/lock out.

18.3.1. Streik

18.3.1.1. Arbeidere nekter å jobbe.

18.3.2. Lock out

18.3.2.1. Arbeidere får ikke lov til å jobbe og blir utestengt fra arbeidsplassen.

18.4. Frivillig/Tvungen Lønnsnemnd

18.4.1. Hvis meklingen med Riksmekleren ikke fungerer og det oppstår streik/lock out, da griper Stortinget inn og lager en ny avtale mellom partene. Dette skjer hvis liv og helse står i fare eller andre viktige samfunnsinteresser blir hardt berørt.

18.5. Fredsplikt

18.5.1. Det er krav om fredsplikt. Det er ikke lov til å streike eller Lock out før neste forhandling som skjer annen hvert år.